Rydd opp etter dere selv!

Innlegg: Myndighetene er ikke mammaen til næringslivet. Nå må norske bedrifter selv begynne å ta ansvar for egne utslipp, skriver førsteamanuensisene Lars Jacob Tynes Pedersen ved NHH og Sveinung Jørgensen fra Høgskolen i Lillehammer i DN 18. november.

18.11.2013 - Lars Jacob Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen


I 1994 ble grunnleggeren av den amerikanske teppeprodusenten Interface bedt om å kommentere selskapets miljøvisjon på et internt arbeidsmøte. Men da Ray Anderson skulle hente inn informasjon til talen kom han frem til en svært ubehagelig sannhet.

Selskapet han hadde drevet i 21 år hadde ingen miljøvisjon. Og ikke bare det. Interface var en skikkelig miljøversting.

Det ble en vekker for Anderson. Han ville ikke eie og lede en miljøbølle. Derfor formulerte han en ny og svært ambisiøs miljøvisjon. Ikke bare bestemte han at utslippene skulle reduseres. Han besluttet at Interface sitt økologiske fotavtrykk skulle reduseres til null innen 2020.

Et slikt mål kan virke uoppnåelig. Men selskapet tok ansvaret sitt på alvor. Det gikk over til å bruke bare resirkulerte materialer, baserte seg på fornybar energi og la om produksjonsprosessen.

Ikke bare klarte Interface å nå målet sitt. Selskapet ble i tillegg kostnadsledere i bransjen som følge av de omfattende endringene i forretningsmodellen.

Det er mer å lære av en slik fantastisk historie enn at ansvarlighet kan være lønnsomt. Interface forsto og tok konsekvensene av noe som går mange norske bedrifter hus forbi: Nemlig at de selv har ansvar for de problemene de påfører samfunnet.

FNs klimapanels nyeste rapport viser at innen 2050 må verdens samlede klimagassutslipp reduseres med 50-85 prosent. Hvis ikke kan stigninger i havnivået og mer ekstremvær få katastrofale virkninger på kloden. Klimaproblemet kommer ikke til å bli løst av reguleringer og incentiver fra myndighetenes side. Det må løses av dem som skaper problemet. Og det haster.

Bedriftene må slutte å klappe seg selv på skulderen for å drive med veldedighet og omdømmebygging, mens kullsvart røyk pumpes ut i bakgrunnen. Det er fint at bedrifter tar ansvar i samfunnet, men det kan ikke gå på bekostning av det de har ansvar for. De negative effektene som er uløselig knyttet til bedriftenes virksomhet kan ikke oversees. Å støtte positive krefter i samfunnet, som kultur eller idrett, kan ikke kompensere for at bedriftene ikke begrenser egen forurensing.

Vi mener at det er viktig å spre evangeliet om at ansvarlighet er mulig, selv for verstingene. Men det kan kreve en helt ny tenkning og en helt ny forretningsmodell. For Interface innebar det blant annet å endre produksjonsprosessen og bruken av råvarer. Ved å ta ansvarlighet på alvor, kom de i en situasjon hvor de klarte å skape en innovativ forretningsmodell.

Slike eksempler må vi se flere av i årene som kommer. Og heldigvis finnes det stadig flere bedrifter som integrerer ansvarlighet i sine forretningsmodeller. Samtidig er dette noen få blomster i en stor og uryddig skog av bedrifter. Utfordringen er å få disse trendene til å bre om seg raskt nok.

Vi håper at de små krusningene vi nå ser tilløp til blir til kraftfulle bølger som kan løse klimaproblemet. Da vil det hjelpe om den enkelte bedrift forstår at innovasjon kan gjøre ansvarlighet lønnsomt. Slik kan de lage egne incentiver for å vise ansvar. Da trenger de ikke lenger mamma til å fortelle dem hva de skal gjøre. Rapporten fra FNs klimapanel kommer som en ubehagelig påminnelse om at det haster.


Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive