Store finansøyeblikk

Mark Rubinstein (foto: Kristian T. Marthinsen)

Årets Karl Borch-foreleser, Mark Rubinstein, fortalte et fullstappet auditorium om store øyeblikk i finansiell økonomi. I følge den amerikanske professoren blir altfor få kreditert når en ny idé eller modell ser dagens lys. In English

08.09.2008 - Jens Frølich Holte


Rubinstein er for tiden professor i finans ved University of California, Berkeley. Ved siden av å bli kåret til Businessman of the Year i 1987 av bladet Fortune, har han en rekke andre akademiske meritter på CV'en.

Mens han tidligere har hatt investeringsanalyse som hovedfelt, har han nå fattet interesse for historien bak de viktigste ideer, teorier og modeller i finansfaget.

- Du forstår en idé bedre dersom du vet hvordan den utviklet seg til å bli slik den er i dag, sa Rubinstein.

Tre epoker

Historikere liker å dele inn historien i epoker. Det gjør også Rubinstein, som mener vi har hatt tre epoker innen finansiell økonomi. Den moderne epoken begynte i 1980, og her befinner vi oss nå. Mellom 1950 og 1980 finner vi den klassiske epoken.

- Det jeg kaller den antikke epoken varer helt frem til 1950, smilte Rubinstein og erkjente at fagfeltet er relativt ungt.

Oppmerksomhet til flere

- Når en modell eller teori får navn etter en bestemt person, kan du være sikker på at noen har tenkt på det samme før. En ny ide krediteres til for få personer. Den "lille mann" slettes fra i historien, påpekte Rubinstein og viste til flere eksempler.

Harry Markowitz publiserte en artikkel i 1952 som i dag står som en av bautaene innenfor porteføljeteori. Rubinstein fant ut at Makowitz ikke var førstemann med slike ideer.

- Det var en italiener som hadde skrevet om det samme rundt 1940. Dessverre skrev han på italiensk. Jeg ringte Markowitz, og han ble svært overrasket. Vi fikk oversatt italienerens artikkel og Markowitz skrev et forord, fortalte Rubinstein.

Store øyeblikk

Andre store ideer innen finansiell økonomi er i følge Rubinstein shortsalg av verdipapirer og Miller-Modigliani-teoremet. Det største øyeblikket er imidlertid noe annet.

- Jeg tror det må være Markowitz' artikkel fra 1952. Han var den første til å tallfeste slik porteføljeteori og startet på mange måter det som er den klassiske perioden i finansiell økonomi, sa Rubinstein til Paraplyen etter forelesningen.

Karl Borch Lecture 2008
- Når en modell eller teori får navn etter en bestemt person, kan du være sikker på at noen har tenkt på det samme før, hevdet Mark Rubinstein.
Foto: Kristian Tindeland Marthinsen

Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive