Oljefondet klar for nye markeder

- Vi er klare til å investere i nye geografiske områder så fort statene får velfungerende markeder, sa oljefond-sjef Yngve Slyngstad under Lehmkuhlforelesningen. Han advarte samtidig om tap på opp mot 1500 milliarder for fondet. In English

26.09.2013 - Tekst: Øyvind Torvund. Foto: Helge Skodvin

Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet, er verdt 4700 milliarder kroner. Det betyr at hver og en av oss snart har en andel på rundt en million kroner i fondet.

Under den årlige Lehmkuhlforelesningen presenterte Yngve Slyngstad de ulike strategiene fondet har for å sikre at også fremtidige generasjoner skal få glede av pengene.

Sprer risikoen

Det viktigste tiltaket er å spre investeringene, blant annet gjennom å oppsøke nye markeder.

- I fondets første tiår var over halvparten av investeringene i Europa, men vi sikter nå mot rundt en tredjedel i hver av hovedregionene, Europa, Amerika og Asia. Vi vil også øke våre investeringer i nye markeder etter hvert som landene får velfungerende kapitalmarkeder, sa Slyngstad.

Fondet sprer også investeringene i mange selskaper. Så langt er det investert i over 8000 selskaper i mer enn 70 land. De har også delegert flere investeringsmandat til eksterne forvaltere i ulike deler av verdens finansmarkeder.

- De eksterne mandatene investerer først og fremst i mindre selskap og i fremvoksende land, der vi ikke har mulighet til å bygge opp kompetanse selv, sa Slyngstad.

Kan bli store tap

Til tross for risikospredningen advarte Slyngstad om at det kan komme perioder der verdien av fondet vil falle dramatisk.

- Med 5 000 milliarder i fondet, og med dagens aktivafordeling, vil et år på linje med det dårligste året de siste hundre årene, gi oss et verdifall på i underkant av 30 prosent eller nær 1 500 milliarder kroner.

Et år tilsvarende finanskriseåret 2008 ville ha redusert markedsverdien av fondet med 1200 milliarder kroner. Det er like mye som et helt statsbudsjett.

Slyngstad sa at finanskriser også kan skape muligheter for et oljefond som har et langsiktig perspektiv. Fra høsten 2007 til forsommeren 2009 kjøpte fondet aksjer for 1000 millarder.

- Det som sitter igjen fra finanskrisen er ikke historisk store tap på aksjeinvesteringene, men en betydelig gevinst. Det er en historie om at et lite land med mindre enn 0,1 prosent av verdens befolkning i løpet av mindre enn to år kjøpte opp mer enn 0,5 prosent eierandel i alle verdens børsnoterte selskaper, sa Slyngstad.

Vil påvirke selskapene

Fondet har flere ganger fått kritikk for hvilke selskaper de går inn i. Ifølge Slyngstad gjør størrelsen på fondet at de har mer innflytelse på enkeltselskaper enn det eierandelen alene skulle tilsi. Han avviste også at å trekke seg ut av selskaper var en god løsning.

- Vi har som mål å stemme på alle generalforsamlinger i selskaper der fondet eier aksjer, samt å ha en god dialog med styrene i de største av våre investeringer. Det er sjelden et bedre alternativ å trekke seg ut av selskaper, fremfor å forsøke å bedre selskapsstyringen, sa Slyngstad.

Les hele foredraget her

FIKK SPØRSMÅL: Etter forelesningen ble det åpnet for spørsmål fra salen. Slyngstad måtte svare på om han synst det var problematisk at et lite land som Norge har over en prosent av eierdelene i verdens børsnoterte selskaper. - Det er ikke det jeg tenker på når jeg går til jobben om morgenen, svarte Slyngstad.

HEDRET HØYSKOLENS FAR: Lehmkuhl-forelesningen blir arrangert hvert år til ære for høyskolens far, Kristofer Lehmkuhl. Her er rektor Frøystein Gjesdal og Ynge Slyngstad i Norges Bank Investment Management avbildet foran statuen av Lehmkuhl.