Klimaprofeter på tynn is

Kommentar: Mageplasket på Mongstad som snart blir avviklet, bør vise retning for norsk klimapolitikk: Det er ingen skam å snu, og særlig ikke når man går i gal retning, skriver Rögnvaldur Hannesson i E24 23. september.

24.09.2013 - Rögnvaldur Hannesson

Det er i midten av september isen i Arktis har sin minste utbredelse, før Arktis igjen går inn i vintermørket. Fredag 20. september opplyste New York Times at isen i Arktis i år hadde 50 prosent større utbredelse enn i fjor (andre kilder jeg har sett sier 60 prosent). En klimaekspert ble bedt om å kommentere og (bort?)forklarte det slik: Denne isen er veldig tynn og smelter nok neste sommer. Sist vår var det mye tåke i Arktis og solen nådde ikke igjennom for å smelte isen. Og så videre og så videre.

En uke tidligere (fredag 13. september) publiserte Wall Street Journal en artikkel av Matt Ridley, forfatter av boken «The Rational Optimist». En ny utgave av Klimabibelen (Klimapanelets rapport) er like om hjørnet, men noe har lekket ut, blant annet til Matt Ridley. Han fortalte blant annet at Klimapanelet har redusert klimaets følsomhet for klimagassene og moderert sine prognoser for global oppvarming.

Klimapanelet har en stund hatt et problem. Det varmeste året hittil er 1998, og siden har det ikke vært noen tendens til global oppvarming, selv om både utslippene av klimagasser og konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren har økt ufortrødent. Selv om 14 år ikke er lang tid i klimasammenheng, blir dette et mer og mer ubehagelig faktum for hvert år som går uten oppvarming. Derav antakelig den nevnte revisjon.

Men klodens middeltemperatur, og endog klima i en videre forstand, er uinteressant fra et policy-standpunkt; det interessante er hvilke konsekvenser for vår eksistens klimaendringene får. Er noen i stand til å nevne noe som helst som klimaet har endret til det verre siden klimahysteriet satte i gang for om lag 25 år siden? Så vidt meg bekjent ikke. Noen kommer kanskje trekkende med mer ekstremvær. De må i så tilfelle ha enten dårlig hukommelse eller dårlig statistikk og antakelig begge deler. Det finnes intet statistisk belegg for at tropiske stormer er blitt hyppigere eller kraftigere siden man begynte å måle den slags. Ødeleggelsene er blitt større, men det skyldes at mer infrastruktur og boliger er blitt bygget i områder som jevnlig rammes av tropiske stormer. Mange vil jo ha sjøutsikt, men det er likevel ikke så kjekt når man er i veien for en tropisk storm som tar land.

Tar vi en litt lengre tidshorisont og ser på den oppvarming som er skjedd, om enn i rykk og napp, siden den lille istid, har den gjort kloden til et bedre sted. Vekstsesongen er blitt litt lengre, avlingene større, og vinterkulden litt mindre ekstrem. I vår del av verden dør det flere av ekstrem kulde enn av ekstrem varme.

Men kanskje vi skulle reflektere litt over hvor avhengig vi egentlig er av klimaet. Det meste av det vi gjør foregår innendørs, enten i oppvarmete eller nedkjølte lokaler (det siste er ikke relevant for Norge). Været kan være et problem for å komme seg på jobb på snødekte og glatte veier, men ellers ikke. Global oppvarming gjør neppe det problemet verre enn det er.

Det eneste som er kritisk avhengig av klimaet er dyrking av mat. Det er selvsagt uhyre viktig; hvis vi ikke kan dyrke vårt korn, poteter eller endog gress, kan vi bare glemme resten. Men vi vet fint lite om hvordan klimaendringer vil påvirke våre muligheter på dette punkt. Noen steder kan bli for tørre, eller vi får ikke lenger nok vann for å kunne fortsette med kunstbevanning. På den annen side vil nye områder, særlig i Canada og Russland, åpnes opp for jordbruk hvis permafrosten tiner og vekstsesongen blir lengre. Igjen, vi vet pent lite om hva nettoeffekten av dette vil bli.

Men vi vet én ting, nemlig at økt konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren øker produktiviteten til våre planter og skog. Den som har tatt seg bryet med å kikke på målingene fra Mauna Loa av karbondioksid i atmosfæren måned for måned vil se at den kurven har en taggete form. Det skyldes opptak av karbondioksid i planter på den nordlige halvkule i sommerhalvåret. Karbondioksid er som gjødsel for plantene og øker deres produktivitet, som gjentatte ganger er blitt påvist i eksperimenter.

Dette blir da behørig erkjent i Klimabibelen av 2007. Klimapanelets «Fourth Assessment Report, Impacts, Adaptation and Vulnerability», opplyser i kapitel 5 og Tabell 5.7 side 301 at en økning i global temperatur med to grader Celsius vil øke avlingene av hvete og mais med noen prosentpoenger, men ikke ha nevneverdig virkning for ris. For en temperaturøkning utover tre grader begynner tingene å se urovekkende ut. Men dit kommer vi antakelig ikke. Det skal bli interessant å se om ekspertisen holder fast ved dette i den nye utgave av Klimabibelen.

Den berømte Kyoto-protokollen har ikke hatt nevneverdig virkning på utslippene av klimagasser eller konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren; begge har økt som før. Det Kyoto-protokollen har avstedkommet er en betydelig pengeoverføring fra rike land til utviklingsland gjennom kjøp av klimakvoter, ofte til tvilsomme mottakere. Det forlyder at mageplasket på Mongstad snart vil bli avviklet. Det samme bør skje med resten av Norges klimapoilitikk. Det er ingen skam å snu, og særlig ikke når man går i gal retning.