Elbilstøtten skal nok ned

Innlegg: Elbilstøtten blir nok redusert, enten i 2017 eller når det er 50.000 elbiler på norske veier, skriver professor Gunnar S. Eskeland fra institutt for foretaksøkonomi i DN lørdag 21. september.

23.09.2013 - Gunnar S. Eskeland

Adferd og valg vris i retning av det som subsidieres eller fritas for skatt. Det er nesten like greit å subsidiere ren aktivitet som å skattlegge forurensende aktivitet. Men det er mer komplisert å få det rett, derfor anbefaler vi - og læreboken - at forurenseren betaler, enten skatt eller ved kvotekjøp.

For statsbudsjettet er skattefritak omtrent som utgifter. Av fordelingshensyn er det synd når fritak og støtte mest kommer velstående familier til gode, og like ille er det om statens programmer svekkes av en unødig hullete inntektsside.

Nå får helektriske biler i Norge en ganske fantastisk støtte. Det viktigste er at engangsavgiften på minst 130 prosent og 25 prosent moms oppå den (!) begge er avlyst.

I tillegg får elbilene fri adgang til kollektivfelt, ferger, broer, strøm og parkering, og de slipper å betale i byenes bomringer. Som firmabiler favoriseres de også.

Disse fritakene er høyere enn det som kan forsvares av en fornuftig pris på byenes luftforurensning og klimagassutslipp. Plass og slitasje på veier, ferger og broer bør man naturligvis betale for etter størrelse, vekt og effekt, selv om man skyves frem av fossekraft.

Den fantastiske støtten har historiske årsaker som bare delvis forklarer og tilgir. Noen bilindustri i Oslo-området fikk vi ikke, trass de beste intensjoner om distriktsutvikling og nyskaping. En støtte som var ment å være høy for småbiler fra Aurskog, overrasket med også å treffe nyskapende luksusbiler fra California.

Dette siste er mer hyggelig enn synd. For luftkvalitetens og klimaets skyld er det hyggelig at også luksusbehov kan dekkes med en elbil. Så lenge ikke luksus skal avlyses. Det er ikke mindre viktig å eliminere utslipp av tre hundre gram CO2 per bilkilometer enn hundre.

Av fordelingshensyn er det vanskeligere å opprettholde støtte på mange hundretusener. Den norske stat har rett i at hvis ikke progressive skatter utretter nok, bør man i tillegg gjøre det dyrt å være rik.

Nordahl Griegs observasjon, at enkle gleder som kjærligheten er like tilgjengelige for fattig som for rik, har derfor et velferdsstatens tillegg: Nytelse som kan beskattes vil beskattes.

Elbilstøtten skal følgelig ned, noe som også er reflektert i de politiske signalene som er gitt: enten i 2017 eller når det er 50.000 elbiler på norske veier, ferger og broer.

Støtten er vanskeligere å forsvare når bilen er amerikansk og støtten også hjelper høytlønte med selvfølelsen. Selv om positive vibrasjoner for så vidt er en medvind som også miljømål har lov å hjelpes av.

De kreftene som holder igjen når elbilstøtten skal krympes, er viktige:

- Behovet for forutsigbarhet i miljøpolitikken.

- Elektrisitet egner seg overraskende godt i transport, ikke bare i hybridløsninger.

- Introduksjonsstøtte som var tiltenkt norsk bilproduksjon hjelper nå utbygging av ladestasjoner. Dette blir nyttig erfaring for andre land som også får renere strømproduksjon.

- Kraftprodusentene ønsker økt etterspørsel.

Norges skattenivå i veisektoren har gjort det lett å favorisere karbonslanke biler. Politikken gjør bilflåten renere, men støtten til rent elektriske biler er for høy til å opprettholdes.

Det må derfor anbefales, antas og signaliseres at elbilstøtten bygges ned.

Et behov som bygger seg opp i veisektoren er alminnelig skjerping av brukerkostnadene. Når elbilene formerer seg og befolker veiene, må kollektivtransporten, syklistene og de hjemmearbeidende hjelpes. Det er umulig å la elbiler sinke kollektivtrafikken og å gi dem veiplass gratis, selv om de rett nok ikke skal betale for den forurensning og de klimagassutslipp som de ikke bidrar til.