Mindre bærekraft uten ansvar

Kronikk: Det hevdes at ansvarlighet for bedrifter har utspilt sin rolle, og at bedrifter heller bør se mulighetene i å opptre bærekraftig. Men disse mulighetene gir ikke bedriftene sterke nok insentiver til å løse miljø- og samfunnsproblemene vi står overfor, skriver førsteamanuensis Lars Jabob Tynes Pedersen ved NHH og førsteamanuensis Sveinung Jørgensen ved HiL i Gudbrandsdølen Dagningen 28. september.

08.10.2013 - Lars Jacob Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen

Ansvarlighet må derfor tilbake på bærekraftsagendaen, både for personer, organisasjoner og nasjoner.

Vil den nye regjeringen hjelpe oss å opptre mer ansvarlig?

■ «Det skal bli godt å komme hjem til et sted hvor vi kan hive toalettpapiret i do og ikke i den ekle bøtta», sa en flypassasjer på vei hjem fra Hellas.

«Jeg kaster det alltid i do!», svarte sidemannen. Grekernes utdaterte kloakksystem var ikke hans problem.

■ Selvsagt er det ikke hans problem, særlig hvis han kommer seg på flyet før doen tettes. De negative konsekvensene av atferden hans er det andre som må bære.

Men oppførselen hans er uansvarlig. Han har selv skapt problemet, og det er urimelig at uskyldige mennesker må rydde opp etter ham.

Samtidig var nok de færreste i flyet bekymret for klimaeffektene av flyturen. Det kan derfor sies at alle ombord hadde påført andre ulemper.

I overført betydning er vi alle i samme båt, og båten sliter med å bære vekten av handlingene våre.

Bedrifter har også en plass i denne båten - de deler dermed ansvaret for å holde den bærekraftig.

Men flere har i den siste tiden tatt til orde for at ansvarlighet bør vike plassen for hvilke muligheter som ligger i bærekraftig atferd.

■ Kan alle problemer løses på en lønnsom måte?

Bærekraftig atferd kan være lønnsomt for bedrifter. Det kan omsettes i f.eks. mersalg, styrket omdømme, lavere risiko og sterkere bånd til samarbeidspartnere.

Men bedrifters økologiske og sosiale fotavtrykk er gjerne betydelig større enn det bedriften vil ta tak i som følge av en mulighetsorientert analyse.

Og hva med problemene som ingen bedrifter kan løse på lønnsomt vis?

■ Hvis formålet er bærekraft, påstår vi at bedrifter i tillegg til å utnytte bærekraftsrelaterte forretningsmuligheter også må identifisere og håndtere sine negative eksternaliteter.

På kort sikt kan det medføre økte kostnader. Men ved å integrere ansvarlighet i kjernevirksomheten, kan de oppnå langsiktig lønnsomhet på uventede måter.

■ Ansvarlighet som lys og skygge:

Dette er temaet for et forskningsprosjekt vi arbeider med, og i boken «Ansvarlig og lønnsom» kaller vi de negative eksternalitetene for bedrifters «skyggeside».

Bedrifter har også en «solside», og de kan kaste lys ved å løse sosiale og miljømessige problemer for andre, slik de også gjør indirekte ved å skape arbeidsplasser og betale skatt.

Denne formen for lyskasting har fått mye oppmerksomhet etter at Michael E. Porter og Mark R. Kramer introduserte begrepet «Creating Shared Value» i 2011, under den ambisiøse tittelen «How to Fix Capitalism».

Dette har åpnet øynene for hvilke muligheter bedrifter har for å tjene penger ved å kaste lys.

■ Men ansvarlighet handler først og fremst om å redusere skyggene man kaster på miljø og samfunn.

Spørsmålet er derfor: Hvordan kan bedrifter forene ansvarlighet og lønnsomhet?

Vi hevder at løsningen er å adressere ansvarlighet på forretningsmodellnivå. Forretningsmodeller kan forstås som historien om hvordan bedriften fungerer; det vil si hvordan bedriften er utformet for å skape, levere og kapre verdi.

Ansvarlige forretningsmodeller kjennetegnes ved at skyggereduserende og lyskastende elementer integreres i måten bedriften ska-per, leverer og kaprer verdi på, og at dette gjøres på en måte som får forretningsmodellen til å fungere bedre.

■ Det vil si at ansvarlighet ikke nødvendigvis i seg selv fører til økt lønnsomhet, men at ansvarlig atferd kan gjøre at bedriften tiltrekker seg nye ressurser eller settes i stand til å utføre nye verdiskapende aktiviteter.

Dermed kan bedriften skape innovasjoner som har sitt utgangspunkt i ansvarlighet, og som kan ha økt lønnsomhet som bieffekt.

■ Stormberg kan tjene som et eksempel. De har bakt inn en rekke skyggereduserende og lyskastende elementer i forretningsmodellen sin, og har høstet mange positive effekter av det.

Disse tiltakene går etter vårt skjønn langt utover en mulighetsorientert tilnærming til bærekraft. Dette kan være kostbart og det krever derfor moralsk mot.

Men ansvarlige selskaper som er bevisste på problemene de ska-per for andre og som forsøker å redusere omfanget av dem, og som i tillegg tar ansvar for å kaste lys, kan oppleve positive lønnsomhetseffekter som ikke vil være tilgjengelige for bedrifter som ikke oppfattes som genuint ansvarlige.

■ Hva med nasjonen Norge?

Skal jorden tåle vekten av oss og fremtidige generasjoner fordrer det ansvarlighet - ikke bare at vi benytter muligheten til å være bærekraftige når det passer oss.

På et nasjonalt nivå gir det oljerike(t) Norge en spesiell utfordring.

Vi er derfor er spent på å se om og hvordan den nye regjeringen vår vil være villig til å ta ansvar for den skyggen vårt fellesskap kaster på miljøet.

Eller skal vi kanskje vente til mulighetene byr seg før vi endrer atferd?