Et blek-rødt budsjett

- Årets statsbudsjett er et ekstremt forsiktig budsjett uten for mange snubletråder til neste regjering. Det bekrefter hvor lav polariseringen er i norsk økonomisk politikk, sier professor i samfunnsøkonomi ved NHH, Øystein Thøgersen

15.10.2013 - Torill Sommerfelt Ervik

Thøgersen mener at de rød-grønnes siste statsbudsjett bærer preg av en regjering som er opptatt av å holde stø kurs.

- Bak alle tallene er dette et blek-rødt budsjett med få overraskelser. Som utgående regjering bruker de rekordlavt av mulighetene som følger av handlingsregelen, sier han.

I følge handlingsregelen kan oljepengebruken over statsbudsjettet bare være på fire prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet. I årets statsbudsjett ligger oljepengebruken bare på 2,9 prosent.

- Det er mindre enn man skulle tro var politisk mulig for noen år siden, og gir den nye regjeringen et stort handlingsrom. Rent velgerstrategisk kan de kanskje finne et forsvarlig rom for en økning opp mot 3,1.

Få kjepphester
Selv om den påtroppende regjeringen i prinsippet kan endre hele statsbudsjettet, er det tidsmessig svært vanskelig. Derfor ser man internasjonalt at avtrappende regjeringer ofte bruker budsjetter til å gjøre det vanskelig for dem som tar over.

- Det vanligste er å legge ut snubletråder ved å prioritere egne saker veldig sterkt og ved å ta opp gjeld som begrenser den nye regjeringens handlingsrom. Jo sterkere polarisert partiene er, jo mer dysfunksjonell atferd kan man forvente. Budsjettdebatten i USA er et godt eksempel, sier Thøgersen.

Han mener at det rødgrønne statsbudsjettet til sammenligning er et tegn på fascinerende lav polarisering i norsk økonomisk politikk.

- Her ser vi ikke noe råkjør på egne kjepphester. I valgkampen blir uenighetene overtydelige og overdramatiserte. For den gjengse lytter virket det for eksempel kanskje som om venstresiden er sterkt for formueskatt mens høyre er sterkt mot. Men i realiteten er blokkene veldig like, og uenigheten handler om doseringen på kuttene. Den ene siden vil kutte litt og den andre vil kutte litt mer, sier Thøgersen.

Lyseblått neste år
Thøgersen tror ikke at forskjellene mellom årets rødgrønne og neste års blå budsjett nødvendigvis vil være så store.

- Der årets budsjett er blek-rødt, vil nok neste års budsjett være ganske lyseblått. Det er en implisitt tillit mellom alternativene om at man holder handlingsregelen. Den er jo ikke grunnlovsfestet, men norsk økonomisk debatt er grunnleggende fornuftig. Man har sett at handlingsregelen har vært bra for Norge i internasjonalt turbulente tider. Da er man forsiktig med å tøyse det til.

Han tror likevel at man vil merke noen endringer.

- Det blir nok noen omprioriteringer, selv om hverken Siv eller Erna er så Ronald Reagan-blå at de ønsker å kutte i velferdsstaten med hard hånd. Men det blir for eksempel spennende å se hva som skjer med FrPs forslag om å øremerke samferdselstiltak innenfor handlingsregelen. Det finnes tusenvis av sitater fra Frp om at de er mot handlingsregelen, men når de havner i posisjon, handler også de innenfor regelen.

Internasjonal uro

I sin siste finanstale mante finansminister Sigbjørn Johnsen til forsiktighet med tanke på den økonomiske uroen internasjonalt. Der får han støtte fra Thøgersen, som mener at det er skifter i den internasjonale økonomien som vil ha størst innvirkning på landet i årene fremover.

- Det skyldes både at den økonomiske politikken er såpass lik mellom partiene, og at de andre kreftene kan være veldig store. De siste årene har prisene på olje og råvarer steget jevnt. Men hvis fremvoksende økonomier som Kina og India påvirker prisene slik at vi ser et overraskende oljeprisfall vil det slå ut mye kraftigere enn endringer i den nasjonale politikken, sier han.

For selv om norsk økonomi er sterk, kan høye boligpriser og høy privat gjeld gjøre landet følsomt for svingninger.

- For å minske sannsynligheten for kriser ser banksektoren i Norge ut til å få en noe tøffere regulering enn i andre land. Det kan virke urettferdig ut i fra en konkurransebetraktning, men intensjonen er god. Bankenes utlånsaktivitet har forsterket både høy- og lavkonjunkturer, og regulering søker å bidra til mer stabilitet, sier Thøgersen.

Selv om det har blitt gitt signaler om at den nye regjeringen vil gjøre nye vurderinger av tiltakene overfor finanssektoren, tror Thøgersen at grunntanken bak politikken de rødgrønne har lagt opp til vil vedvare.

- Finansielle kriser er tøffe å bære for økonomien, og er det noe vi har lært så er det at det lønner seg å ha en grad av finansiell stabilitet i banksektoren.