Umoralske kriminelle?
Kronikk: Hva skjer når du gir kriminelle en tusenlapp og ber dem dele med andre? Er de mindre gavmilde enn dem med rent rulleblad? Vi forsøkte - og ble overrasket, skriver professor Alexander Cappelen i DN 8. november.
08.11.2013 - Alexander Cappelen
Oslo har nylig opplevd en ransbølge som har aktualisert debatten om hva som gjør at noen begår kriminelle handlinger.
En naturlig tanke når man utsettes for kriminalitet, eller leser om det, er at gjerningsmennene er umoralske mennesker. Det faktum at kriminelle handlinger har negative konsekvenser for andre, gir en god grunn til å tro at kriminelle bryr seg mindre om andre enn folk flest.
Stemmer det?
Diktatorspill
En artikkel som kommer i tidsskriftet Experimental Economics beskriver resultatene fra to økonomiske eksperimenter som jeg og mine kolleger ved The Choice Lab har gjennomført for å kaste lys over nettopp det spørsmålet.
I begge eksperimentene brukte vi det klassiske diktatorspillet: et spill hvor en deltager, diktatoren, blir bedt om å dele en sum penger med en annen person. Det viktige trekket ved diktatorspillet er at alle deltagerne er anonyme så det ikke er mulig for mottageren å straffe eller belønne diktatoren i etterkant. Derfor er det beste for diktatoren - rent privatøkonomisk - å beholde alle pengene selv.
Andelen av pengene som en deltager gir til den andre i dette eksperimentet kan derfor betraktes som et mål på moralsk motivasjon.
I det første eksperimentet, som ble gjennomført med innsatte i et norsk fengsel, ba vi deltagerne om å dele 1000 kroner med en annen. De innsatte gjorde dette valget to ganger: én gang når de var koblet med en deltager som var en annen innsatt, og én gang når de var koblet med en deltager fra en referansegruppe rekruttert fra den allmenne befolkningen (og som befant seg i et lokale utenfor fengselet). Deltagerne i referansegruppen gjorde samme valg.
Ga like mye
Hvis kriminelle var mindre moralske enn lovlydige borgere, ville man vente at de innsatte i fengselet ga bort mindre penger enn deltagere utenfor fengselet. Spesielt skulle man tro de ga mindre når de delte penger med en deltager som selv ikke var innsatt.
Men det finner vi ikke. Uansett hvem de er koblet sammen med, er det en slående likhet i hvor mye penger deltagerne gir fra seg. Begge gruppene gir mye: i snitt ga diktatorene i begge grupper omtrent 350 kroner til mottagerne.
Det kunne tenkes at den moralske adferden til de innsatte delvis skyldtes at de befant seg i et fengsel. I det andre eksperimentet ønsket vi derfor å sammenligne adferden til tidligere domfelte med adferden til personer som ikke hadde vært domfelte. For å gjøre dette gjennomførte vi et internetteksperiment med deltagere fra den allmenne befolkningen i Danmark. Igjen benyttet vi oss et diktatorspill hvor deltagerne delte 150 danske kroner med en anonym annen.
Siden vi hadde et stort antall deltagere i dette eksperimentet, omtrent 2300 personer, var det også mange av deltagerne som tidligere hadde vært dømt enten til fengsel eller bøter. I samarbeid med Danmarks Statistikk koblet vi data fra eksperimentet til informasjon om tidligere domfellelse.
Igjen fant vi det samme slående resultatet: Deltagere som hadde vært domfelt, ga i snitt like mye som de andre deltagerne.
Hva kan vi lære av disse resultatene?
Like moralske
Den viktigste lærdommen er at antagelsen om at kriminelle er umoralske personer, en antagelse som ligger til grunn for manges holdninger til kriminalpolitikk, ikke har sterk støtte. De kriminelle opptrer like moralsk som de ikke-kriminelle i samme type situasjon.
Vi tolker dette resultatet som et uttrykk for at moralsk motivasjon er av liten betydning når man skal forklare kriminell adferd.
Trolig er andre personlighetstrekk, for eksempel mangel på impulskontroll og den livssituasjon folk befinner seg i, viktigere forklaringsfaktorer.
|
