- Finanskriser kan predikeres

Ved å se på oppbygningen av totalgjeld i forkant, kan man predikere kriser, sier NHH-professor Gernot Doppelhofer.

06.11.2013 - Erik Nordbø

NHH-forskeren har nylig startet et forskningsprosjekt om sammenhengen mellom finansielle kriser og ulike predikerende faktorer.

I sitt arbeid bruker Doppelhofer blant annet en artikkel som ble publisert i American Economic Review i fjor av de anerkjente økonomene Moritz Schularick og Alan Taylor. De har samlet inn omfattende data om nivået på kreditt i forholdt til BNP i en rekke land over tid, og sammenlignet de resulterende grafene med datoene da finansielle kriser har rammet de forskjellige landene.

- De ser på om man kan predikere kriser ved å se på oppbygningen av kreditt i forkant. Det viser det seg at man kan, forteller Doppelhofer.

Privat gjeld

I sin forskning bruker han også datasettet til Harvard-økonomene Carmen Reinhart og Kenneth Rogoff, som ser på sammenhengen mellom økonomisk vekst og offentlig gjeldsnivå i en rekke utviklede land. De antyder i sin artikkel at nasjoners gjeldsgrad er ganske tydelig negativt korrelert med deres økonomiske vekst.

- Selv om man ikke kan peke på et gitt gjeldsnivå og si at ved dette nivået får man negativ vekst, så er dataene fortsatt nokså beskrivende, sier Doppelhofer.

Han mener imidlertid at det er en unnlatelsessynd å kun fokusere på offentlig gjeld, slik Harvard-professorene har gjort i sin artikkel.

- Offentlig gjeld er kun én del av det større bildet. Totalgjeld, altså summen av offentlige og private gjeldsforpliktelser, er et riktigere grunnlag for å trekke konklusjoner, sier Doppelhofer.

Dette underbygger han med at de to sektorenes problemer gjerne er viklet inn i hverandre i en krisesituasjon.

Viser til Irland

Doppelhofer mener at de virkelige problemene ved finansiell uro dukker opp når en krise rammer et land som har bygget seg opp et høyt nivå av totalgjeld allerede før problemene inntreffer.

- Det viser seg at forholdet mellom kreditt og BNP er den viktigste forklaringsvariabelen for bankkriser, sier han, og trekker frem Irland som eksempel.

Landet ble rammet så hardt fordi landets banksektor hadde en voldsom lånefinansiert vekst på starten av 2000-tallet. Da finanskrisen smittet over fra USA holdt de samme bankene på å gå overende, og måtte reddes av staten. Bankenes enorme gjeld ble veltet over på den offentlige gjelden, som førte til enorme renteutgifter og et økonomisk uføre de fortsatt ikke er ute av.

Gjeld som kriseløsning

- Optimalt sett skal gjeld kunne brukes for å glatte ut forretningssyklusen, sier Doppelhofer, og peker på måten norske myndigheter håndterte finanskrisen mot slutten av 80-tallet på. Hendelsesforløpet i forkant var nokså likt som i Irland, med dereguleringer og massiv lånefinansiering.

I kontrast til Irland, hadde Norge imidlertid økonomisk spillerom til å ta over de tre største bankene, uten at den totale gjeldsbyrden ble uhåndterlig.