Jentedominerte klasser negativt for gutter

Overvekt av jenter i ungdomsskoleklasser er positivt for jenters karriere senere i livet, men det slår negativt ut for gutter. De tar kortere utdannelse og de får dårligere betalte jobber. In English.

03.05.2013 - Sigrid Folkestad


Professor Kjell Gunnar Salvanes ønsket å identifisere de sosioøkonomiske effektene av klassesammensetning på ungdomsskolen. Blir elever i 9. klasse påvirket av klassekamerater, og hvilke kjønnsforskjeller kan en spore?

De "gode" jobbene

Sammen med professor Sandra E. Black ved UCLA og professor Paul J. Devereux (University College Dubliln), har Salvanes gjort en empirisk studie av gutter og jenter alderen 14 til 16 år for å se hvilke effekter ulike klassesammensetninger har på lengre sikt.

- Det store lerretet vi spenner opp i et mer langsiktig forskningsprosjekt, som dette er en del av, er å finne ut hvorfor barn blir så forskjellige når de blir voksne; hvorfor noen får de gode jobbene, mens andre får et mer slitsomt liv, sier Kjell G. Salvanes ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH.

Dette arbeidet inngår i et større, langsiktig forskningsprogram der Salvanes og kollegene ser på mange typer institusjoner som i større eller mindre grad påvirker hvor en ender opp som voksen, som familiebakgrunn, skole og arbeidsliv.

Påvirker hverandre

- Hovedhensikten i studien av ungdomsskoleklasser er spesifikt å prøve og se hvordan ungdommer som går på samme klassetrinn på samme skole påvirker hverandre. Vi bruker det faktum at kjønnsfordeling og sammensetningen med hensyn til sosial bakgrunn til en viss grad varierer tilfeldig i hver skole over år, til å
identifisere disse effektene.

Forskerne har data på norske ungdomsskoleklasser og (som sett) hvem som velger et akademisk utdanningsløp, deres status på arbeidsmarkedet og inntekten når de er i midten av 20-årene.

Dermed kan de observere langtidseffektene av å gå i jentedominerte klasser, ikke bare hvordan det slår ut på resultatene mens elevene går på ungdomsskolen.

Journal of Labor Economics

Resutaltene av studien foreligger i artikkelen «Under Pressure? The Effect of Peers on Outcomes of Young Adults», som nylig ble publisert i Journal of Labor Economics.

- Ett av hovedfunnene i studien er at andelen av jenter synes å ha betydning - og det på en måte som slår ulikt ut for kjønnene. En høyere andel av jenter i klassen er positivt på lang sikt for jenter, men negativt for gutter, sier Salvanes.

Vi vet fra tidligere at en høy jenteandel gir bedre resultater på skoletester for både jenter og gutter, på kort sikt. Fordi forskerne har datamateriale også på skoletester, kan de se samme tendenser også i denne studien.

Akademisk løp

- Men gode resultater på skoletestene blir slått ut av de negative langtidseffektene for gutter. Det vi ser er at en overvekt av jenter reduserer sannsynligheten for at gutter velger et akademisk løp, og det reduserer antall år på skole.

Resultatene fra studien viser at jentene drar nytte av å gå i klasse sammen med mange andre jenter, men gjør altså ikke guttene. Gutter velger i større grad yrkesskole og i mindre grad universitetsforberedende linjer ved videregående skole, uavhengig av hvilken sosial bakgrunn de har.

- De tar sjeldnere høyere utdanning. De får også dårligere betalte jobber. Jentene tar oftere høyere utdannelse og tjener mer enn jenter som går i klasser der flertallet er gutter.

Forstyrrelse og avbrudd

Kjønnssammensetningen slår ut også i motsatt retning. Det vil si at jenter som går i klasser som er dominert av gutter, taper noe underveis. De velger kortere utdannelse og får lavere lønn senere i livet. Effekten er imidlertid ikke like sterk som for gutter i jentedominerte klasser.

- Årsakene til at det er slik, vet vi ingenting om, men vi kan spekulere. En forklaring på at det er negativt for jenter å ha mange gutter i klassen kan være at gutter forstyrrer mer og avbryter undervisningen. Jentene sitter mer i ro, men får dårligere
muligheter til å konsentrere seg om skolearbeidet, sier Salvanes.

På den andre siden; en høy andel av jenter i en ungdomsskoleklasse kan være mer forstyrrende for tenåringsgutter, mener han.

- Mange jenter vil dermed ha negative effekter på guttene.

Artikkelen er hentet fra NHH Bulletin nr. 1 2013.

Fakta:

Publisert i Journal of Labor Economics

Forskergruppens hovedkilde er norske registerdata fra SSB som gir informasjon om utdannelse, arbeidsmarkedsstatus og inntekt samt demografiske data som kjønn, alder og familie. Skoledata stammer fra norsk utdannelsesregister, som inneholder informasjon om når en elev gikk ut fra barne- og ungdomsskole. Dermed vet forskerne hvilken skole hver enkelt elev er utdannet fra. De har data på 500 000 gutter og like mange jenter født i perioden 1975 til slutten av åttitallet.

Artikkelen

"Under Pressure? The Effect of Peers on Outcomes of Young Adults" er nylig publisert i Journal of Labor Economics.



Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive