Bedrifter i rask vekst får det verst

Innsikt: Det er de yngste og mest lovende bedriftene med rask vekst som lever farlig om eurokrisen slår inn over Norge. Erfaringen fra tidligere økonomiske kriser viser at vekstbedrifter har nesten 50 prosent større sjanse til å gå konkurs enn mer etablerte bedrifter, skriver professor Lasse B. Lien ved Insitutt for strategi og ledelse og doktorgradsstudent Eirik S. Knudsen i Bergens Tidende onsdag 22. mai 2013. Artikkelen er nummer to av tre i serien lærdom av EU-krisen.

23.05.2013 - Lasse B. Lien og Eirik S. Knudsen

Vekstbedrifter er som ungdom: De er nøkkelen til fremtiden, men er paradoksalt nok både sterke og sårbare. Både for vekstbedrifter og ungdom blir sårbarheten blir særlig tydelig når kriser og lavkonjunkturer rammer.

Som fra ungdom er det er i hovedsak fra vekstbedrifter at nye, gode ideer skal komme. Det er disse som skal forandre verden, ved å sørge for at det som kommer er bedre enn det som var. Og det er disse som skal legge press på det modne til å fornye og forbedre seg.

Dessverre er det en annen parallell også. Vekstbedrifter er, som ungdom, blant de mest sårbare i dårlige tider. På samme måte som ungdomsledigheten skyter i været i nedgangstider, skyter dødelighet og andre problemer i været for vekstbedriftene.

To utsatte grupper
Vi har nylig vært gjennom én finanskrise. Nå kan risen i eurolandene blir mer merkbar for norske eksportbedrifter. Innenlandsk etterspørsel kan falle brått dersom vi skulle få et eiendomskrakk i Norge.
Forskning vi har gjort på NHH i regi av forskningsprosjektet «Krise, Omstilling og Vekst», viser at det særlig er to grupper som er sårbare dersom vi skulle få en ny periode med betydelig fall i etterspørselen og mer restriktive banker.

Den ene gruppen er svake bedrifter som allerede nå sliter med lav lønnsomhet, høy gjeld og fallende omsetning.

Den andre gruppen er deres rake motsetning, nemlig vekstbedriftene.

At førstnevnte gruppe er sårbare, er ikke bare åpenbart, men også mindre urovekkende enn at vekstbedriftene får alvorlige problemer.

Men det at bedrifter opplever rask vekst er i utgangspunktet et kvalitetssignal - en indikasjon på at man er på rett vei og at potensialet er stort. Så hvorfor er disse bedriftene da blant de mest utsatte?

Sparer mindre
Den første grunnen til at vekstbedriftene vil få problemer er nettopp at de er lovende.

Lovende bedrifter har mange gode investeringsmuligheter. De investerer mer enn de sparer. Dermed har de færre finansielle reserver når dårlige tider slår inn.
Vekstbedriftene har systematisk høyere gjeldsgrad enn sine konkurrenter. Paradoksalt nok er dette altså fordi de er gode.

Lite lojale kunder
Vekstbedrifter er bedrifter som kaprer markedsandeler fra sine konkurrenter. Men hvilke kunder?

Det er selvsagt litt av hvert, men lite lojale kunder har størst sannsynlighet for å bytte leverandør. Vekstbedrifter ender derfor ofte opp med en portefølje bestående av mange lite lojale kunder. Disse er lettest å vinne, men også lettest å tape. Og med små finansielle buffere er evnen til å tåle dette dårligere.

Og lite robuste kunder
En tredje grunn er at bedrifter som vokser mye på slutten av gode tider typisk vinner en stor andel lite robuste kunder.

Deres etterspørsel kommer ofte som resultat av overdreven følelse av velstand og optimisme sent i en boom. De vil forsvinne når disse følelsene forsvinner.

Dette dreier seg ikke om illojale kunder, men kunder som ikke vil eksistere lenger når tidene blir dårlige.

De som har kapret mye av denne etterspørselen vil da tape mest. Igjen er vekstbedriftene mest utsatt.

En fjerde grunn er at rask vekst er vanskelig å forene med å holde et stramt skip. Rask vekst medfører stadige omorganiseringer: Ny folk skal ansettes som skal læres opp, nye systemer innføres og rutiner justeres for å håndtere veksten.

Dette betyr gjerne at bedrifter i rask vekst ikke er best på effektivitet og lave kostnader. De har andre fortrinn.

Problemet er bare at i dårlige tider har konkurransen en tendens til vris mot priser og kostnader. Det er i vekstbedriftenes disfavør, og faren for å miste kunder er stor.

Vekstbedriftene er mer sårbare for økonomiske kriser, men hvor stort er problemet?

Farlig vekst
Tall fra forrige finanskrise, den i 2008 - 2009, viser at sannsynligheten for at de bedriftene som hadde raskest vekst i hver bransje går konkurs, økte fra å være omtrent lik som for alle andre bedrifter i 2006, til å være 45 prosent høyere i 2009 (justert for bedriftenes alder og størrelse).

Omtrent like ille gikk det i forrige krise i 2001/2002 (se graf).

Ser man på bedrifter som ikke gikk konkurs, er høy vekst før krisen blant de faktorene som gir størst sannsynlighet for å havne i alvorlige problemer.

Vi finner også at problemene med høy vekst gjelder selv om en bedrift ikke har gjeld, men de blir ytterligere forsterket jo mer gjelden øker.

Alle disse resultatene stemmer selv om man kontrollerer for en rekke forhold som størrelse, alder, lønnsomhet før krisen, eksportandel, osv.

Disse empiriske funnene viser at det ikke er bagatellmessig problemer vi snakker om her. Kostnadene ved at mange av våre mest lovende bedrifter går konkurs - eller blir konvertert til mye mindre lovende bedrifter - rammer ansatte, eiere, og samfunnet for øvrig som ikke får nyte godt av det tapte potensialet.

Omstillingsgevinster
En positiv effekt av kriser og nedgangstider er at de kan skape fortgang i nødvendig omstilling.

Omtrent som når man rydder skog, får unge og mindre planter mer lys og plass å vokse i når eldre og større trær feller blader eller dør.

Dersom de dårligste av de gamle bedriftene dør eller skrumper inn, skaper dette mer rom for det nye å vokse i. Dersom de nye bedriftene er annerledes enn de bedriftene de erstatter, så vil omstilling ha skjedd. Og ikke bare det, omstillingen vil også ha skjedd raskere enn dersom de unge skulle vokse seg gjennom løvtaket uten hjelp av en krise.

Tar krisen derimot knekken på de mest lovende ungtrærne, vil vi ikke få denne omstillingsgevinsten. Og det er problematisk.

Fakta:

NHHs krisesurvey
5000 Norske bedriftsledere i et representativt utvalg av norske bedrifter ble spurt om hvordan egen bedrift ble påvirket av finanskrisen (2008-9), hvordan de responderte på krisen, og en rekke andre egenskaper ved bedriften og dens hovedmarkeder før og under krisen.

Surveydataene ble så koblet med regnskapstall og annen offentlig statistikk.

Til sammen gir dette et unikt innblikk i hvem som ble rammet, hvordan de ble rammet, og hvilke tiltak som ble gjennomført.