Vi er for få her i landet

Kronikk: Norge mangler folk - ikke for å dekke akutte behov i byggebransjen, på kaffebarer eller i sykehjem, men for å befolke landet. Det bør være innvandringsdebattens utgangspunkt, skriver Victor Norman i Dagens Næringsliv lørdag 15. juni.

17.06.2013 - Victor D. Norman

Den norske debatten om gevinster og tap ved innvandring er perspektivløs. Det viktige spørsmålet er ikke om en ekstra innvandrer økonomisk sett gir et netto tilskudd eller er en netto belastning på samfunnsøkonomien.

Det viktige spørsmålet er om det bør bo flere folk i Norge.

Svaret burde være et rungende ja.

Ut fra alle objektive kriterier - størrelse, klima, naturressurser og beliggenhet - er Norge grovt underbefolket.

Det landet som kanskje ligner mest på Norge ut fra størrelse, beliggenhet og klima, er Japan. De viktigste forskjellene mellom Norge og Japan er at vi er mer rikelig utstyrt med verdifulle naturressurser, at vi i mindre grad er utsatt for jordskjelv, tsunamier og andre naturkatastrofer, og at vi ligger nærmere de store markedene i Europa og USA. Allikevel bor det 25 ganger så mange i Japan som i Norge.

Om noen allikevel skulle trekke i tvil at Norge er underbefolket, bør de ta seg en tur rundt i landet og snakke med de innfødte og deres kommunepolitikere. Det spørsmålet nesten alle er opptatt av, er hvordan de skal klare å få innbyggertallet opp, slik at man kan nå kritisk masse på arbeidsmarked, skoler og offentlige tjenestetilbud, og slik at det kan forsvares å investere i veier og annen infrastruktur.

Det er nesten ikke en eneste kommune utenfor oslofjordområdet som ikke ville ha hatt, eller snart ville fått, negativ befolkningsutvikling hvis det ikke hadde vært for innvandrere. Det gjelder selv i de største byene: I Trondheim og Kristiansand har innvandring stått for godt over halvparten av befolkningsveksten de siste to årene, i Bergen for hele 75 prosent, og Stavanger ville hatt nedgang i folketallet uten befolkningstilskudd fra utlandet.

Lavt innbyggertall fører ikke bare til manglende eller unødig kostbare offentlige tjenester. Det fører også til manglende eller dårlige private tjenester og til lite konkurranse i lokale markeder.

Som om det ikke var nok, fører små arbeidsmarkeder til lavere produktivitet og tilsvarende lavere lønn.

I den tankemodellen som synes å være gjengs i innvandringsdebatten, tas det for gitt at innvandrere konkurrerer med oss innfødte om jobbene og at det presser ned lønnsnivået. At innvandrere konkurrerer med oss, er selvfølgelig riktig, og det tror jeg er bra. Mange utlendinger har en arbeidslyst og et arbeidstempo som kan være en god utfordring for oss, og som kanskje kan få flere til å bruke energi på jobben istedenfor å spare den til Birken.

At konkurransen presser ned lønningene, er derimot en sannhet med modifikasjoner. Internasjonal forskning om arbeidsmarkedsstørrelse, næringsklynger og økonomisk geografi indikerer faktisk det motsatte: Jo flere folk det er et sted, desto høyere er produktivitet og lønn der.

Skulle noen ha lyst til å sjekke om det også gjelder for Norge, er det bare å gå inn i Statistikkbanken i Statistisk sentralbyrå og hente ut tall for antall sysselsatte og gjennomsnittlig lønnsinntekt for norske kommuner. Plotter man de to mot hverandre, ser man umiddelbart at gjennomsnittslønnen stiger systematisk og kraftig med kommunestørrelsen: I kommuner med rundt 10.000 sysselsatte er lønnen 25 prosent høyere enn i kommuner med 1000 sysselsatte; og i de største kommunene er lønnsnivået 50 prosent høyere enn i de minste.

Samvariasjonen mellom størrelse og lønn gjelder ikke bare der hvor arbeidsmarkedene i utgangspunktet er små - som drøftet og vist i Edward Glasers bok «Triumph of the city» gjelder det også i storbyområder. Det er derfor ikke bare Stryn og Gjerstad som vil tjener på å få flere folk - Oslo og Bergen vil også gjøre det.

Dette er noe av grunnen til at nyere forskning om virkningene av innvandring på lønnsnivået viser det motsatte av den gjengse tankemodellen: I en studie publisert i 2012 fant forskerne Gianmarco Ottaviano og Giovanni Peri at innvandringen til USA fra 1990 til 2004 førte til høyere, ikke lavere, lønninger for de innfødte.

Forskerne fant riktignok en svak, negativ effekt på lønnsnivået for ufaglærte, men den ble mer enn oppveid av en markert positiv effekt på lønningene for arbeidstagere med videregående eller høyere utdannelse.

Det er i disse perspektivene norsk innvandringsdebatt hører hjemme. Vi mangler folk - ikke for å dekke akutte behov i byggebransjen, på kaffebarer eller i sykehjem, men for å befolke landet.

Det innebærer at utfordringen vår ikke er hvordan vi skal få innvandrerne raskest mulig ut igjen den dagen de akutte behovene forsvinner. Den viktige og vanskelige oppgaven er å overtale dem til å bli.