Treghet i bedriftene

Store omstillingskostnader kan føre til at industribedrifter reagerer tregt på endringer i omgivelsene. Fordi det er for kostbart, tilpasser ikke bedriftene seg optimalt og utnytter derfor ikke ressursene på den mest effektive måten.

03.07.2013 - Tekst: Sigrid Folkestad | Foto: Helge Skodvin

En ny studie ved NHH har ved hjelp av data på norske industribedrifter beregnet kostnadene ved bedriftenes valg om å gjennomføre endringer i produksjonskapasiteten. Funnene omfatter både kostnader som kan finnes i regnskapene, og kostnader som ikke nødvendigvis er målbare.

Reaksjon på eksterne sjokk

Professor Øivind Anti Nilsen og doktorgradsstipendiat Magne Krogstad Asphjell har funnet at det er høye ikke-målbare kostnader ved bedriftenes tilpasninger. Ved å bruke modellen sin finner forskerne dessuten at bedriftene kan oppnå en kostnadsfordel hvis de gjennomfører endringer i kapitalinvesteringer og i arbeidsstokken samtidig, i stedet for å gjøre endringene sekvensielt.

- Det store spørsmålet er hvordan bedriftene reagerer på eksterne sjokk, og i hvilken grad ikke-målbare kostnader påvirker bedriftenes valg om å endre produksjonskapasiteten, inkludert produksjonskapital og arbeidsstokk. Dette er vår problemstilling i studien, sier professor Øivind Anti Nilsen ved Institutt for samfunnsøkonomi.

Det er både metodikken og funnene i studien som nå gjør at Nilsen og Asphjell nylig fikk antatt artikkelen «Sequentiality versus Simultaneity: Interrelated Factor Demand» i Review of Economics and Statistics.

Reagerer tregt på endringer

Utgangspunktet er at bedrifter hele tiden møter endringer, enten i form av ny etterspørsel fra konkurrenter og kunder eller i form av andre rammevilkår, for eksempel kostnader knyttet til arbeidskraft i forbindelse med lønnsoppgjør.

- Dette er spørsmål som er svært viktige for bedriftene, sier Asphjell, fordi store omstillingskostnader kan føre til at produsenter reagerer tregt på endringer i omgivelsene. Hvis det er betydelige kostnader knyttet til endringer i bedriften, kan det resultere i at den ikke tilpasser seg optimalt og utnytter ressursene på mest effektive måte. I en oppgangskonjunktur vil for eksempel produsenter vente med å gjøre endringer som kunne medført store investeringer og nye arbeidsplasser, sier Asphjell.

Ofte dreier det seg om kostnader som ikke er observerbare eller direkte målbare. Forskerne har klart å beregne de ikke-målbare kostnadene ved hjelp av en estimeringsteknikk hvor simulerte beslutninger i en modell sammenlignes med faktiske beslutninger i faktiske data for norske bedrifter.

Ikke i regnskapene

Det er svært mange beslutninger knyttet til endringer i arbeidsstokken som koster, på samme måte som når en gjør investeringer i produksjonskapital. Bedriften må bruke tid og ressurser på å finne de rette maskinene eller utstyret og få det installert. En må orientere seg om hva som finnes på markedet, og beslutte hvor store endringer som skal gjøres, utdyper Nilsen. Ansatte må gjennom opplæring som følge av investeringer i maskinpark og liknende, og det oppstår behov for ny arbeidskraft. Skal det nedbemannes, må en finne ut hvordan det skal gjøres, for eksempel ved sluttpakker. Skal bedriften gjennom en reduksjon i produksjonskapasitet, vil teknikken og produksjonsmidlene ha utviklet seg, slik at maskinene i dag kanskje ikke har noen verdi, og dermed får en ikke omsatt dem i andrehåndsmarkedet.

- Det dreier også seg om å finne kostnader som ikke er målbare, kostnader som ikke står i regnskapene. De er vanskelige å finne igjen, men det gjør denne studien ekstra interessant og utfordrende, sier Asphjell.

Dette er også en vesentlig grunn til at artikkelen er antatt i ett av verdens ledende økonomitidsskrift.

Fem prosent av kjøpspris

De estimerte kostnadene ved å anskaffe maskiner og utstyr utgjør et tillegg til anskaffelsesprisen på ca. fem prosent. Hvis en maskin koster to millioner kroner, koster det omtrent 100 000 kroner i tillegg å gjøre omstillinger, montere utstyr og følge opp.

- Denne summen framkommer ikke av regnskapene. Kostnaden er stor nok til at produsentene kan gå i lengre perioder uten å gjøre endringer i produksjonskapasitet selv ved eksterne sjokk, det ser vi av dataene. Et sted mellom 10 og 20 prosent av alle produsentene foretar seg ingenting i løpet av et helt år, selv om det skjer endringer i omgivelsene - enten i lønnsforholdene eller i markedet de opererer i, sier Asphjell.

- Er det et overraskende høyt tall?

- Jeg synes det er vanskelig å tenke seg at endringstakten skal være så lav at det forsvarer at så mange ikke foretar seg noen ting i løpet av ett år. Da gir det jo mening at vi finner vesentlige kostnader ved å foreta seg noe. Det er det samme mønsteret vi ser for endringer i arbeidsstokken. Det går lang tid, så plutselig går bedriften i gang med en omstillingsprosess.

- Som en konsekvens av mer effektiv ressursallokering kunne verdien av selskapene vi har sett på, økt med opptil seks prosent uten disse omstillingskostnadene. Det er betydelig, sier Nilsen.

Simultant eller sekvensielt

Et viktig spørsmål for bedriften er følgende: Skal vi foreta endringer i arbeidsstokken og i produksjonskapitalen samtidig eller i rekkefølge?

- Det er gode argumenter som taler for en simultan omstillingsprosess, sier Nilsen, for endringer som dette er så komplekse og innebærer et så vesentlig avbrekk at de i mange tilfeller like godt kan stenge ned produksjonen og ta alt med en gang enn å ha mye støy og forstyrrelser over flere år. Dette er sporen til tittelen på artikkelen vår, «Sequentiality versus Simultaneity: Interrelated Factor Demand» - om omstillinger skal gjøres samtidig eller sekvensielt.

- Innenfor faglitteraturen er de eksisterende funnene stort sett relatert til analyser av en og en faktor, enten produksjonskapital eller arbeidsplasser, utdyper Asphjell.

- Hva oppnår dere med å kunne modellere to beslutninger samtidig?

- Ettersom vi er interessert i å finne ut hvor vesentlige kostnadene faktisk er, så gir det oss en mulighet for å se hvor store de er i forhold til hverandre, og det er svært verdifullt. Hvis vi hadde gjort analysene separat, er det en fare for at vi ville over- eller underestimert kostnadene. Da kunne vi ikke tatt hensyn til beslutningen som gjaldt den faktoren vi ikke så på, sier Asphjell.

I et større perspektiv

I studien prøver forskerne å avdekke hvordan bedriften faktisk omstiller seg når det skjer endringer i omgivelsene. I perioder med nedgangskonjunktur er dette et presserende spørsmål, ikke bare på bedriftsnivå, mener Nilsen. Hvordan en regulerer arbeidsmarkedet, får implikasjoner for omstillingskostnadene i bedriftene.

- I en rekke europeiske land skjer det nå endringer i lovgiving som regulerer arbeidsmarkedet, nettopp for å redusere kostnadene for bedriftene når det er behov for å gjøre endringer i arbeidsstokken. Dette er noe det enkelte selskap, men også lovgivere, er kjent med, sier han. I hele Europa skjer det en deregulering av arbeidsmarkedet, det foregår i Spania, Portugal, Italia og Hellas. De innser at arbeidsmarkedet er for rigid. Sett i et større perspektiv ser det ut til at europeiske myndigheter har samme forståelse som oss av at omstillingskostnader er viktige. Endringene som myndighetene gjør, kan sees på som forsøk på å redusere omstillingskostnadene.

God forskning tar lang tid

Professor Øivind Anti Nilsen og doktorgradsstipendiat Magne Asphjell, begge Institutt for samfunnsøkonomi, har skrevet artikkelen «Sequentiality versus Simultaneity: Interrelated Factor Demand». Medforfattere er Wilko Letterie og Gerard A. Pfann ved Maastricht University.

I løpet av året publiseres artikkelen i tidsskriftet Review of Economics and Statistics, noe som utløser NHHs publikasjonsbonus.

- Jeg er glad for at vi har klart å knytte denne studien til noe som andre forskere ikke har gjort. Den empiriske strategien gjør det mulig å få ut strukturelle estimater, altså kostnadsparametere som er definert i en teoretisk modell. I vår studie er dette viktig fordi konkrete estimater på ikke-målbare størrelser gjør det mulig å forstå akkurat hvor vesentlige kostnadene er, sier Asphjell.

- Dette er et prosjekt som har strukket seg over flere år, og det illustrerer at det å gjøre god forskning tar lang tid og krever mye ressurser. Vi har presentert studien på svært mange universiteter og work shops. Vi er nødt til å bli møtt med kritikk hele tiden for å gjøre arbeidet bedre og for å spisse det og finne ut hva som er mest relevant og interessant for våre potensielle lesere i forskermiljøene. Etter alt dette er vi svært fornøyde med at vi har fått det inn i Review of Economics and Statistics, som er rangert som ett av verdens beste økonomitidsskrifter. Men det er også viktig å formidle resultatene til andre utenfor akademia, i tillegg til å bruke det i undervisningen ved NHH.

Artikkelene er hentet fra NHH Bulletin nr. 2 2013