Logrende vaktbikkje

Innlegg: Uansett hvem som har ansvaret, så virker Polaris-saken absurd, skriver Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Dagens Næringsliv onsdag 26. juni.

26.06.2013 - Øystein Foros og Hans Jarle Kind

Innlegg: Uansett hvem som har ansvaret, så virker Polaris-saken absurd, skriver Øystein Foros og Hans Jarle Kind i Dagens Næringsliv onsdag 26. juni.

Schibsted er tilbake i førersetet i Polaris, og det har aktualisert Medietilsynets håndtering av Schibsteds eierandel i Polaris.

Vi skal la det være usagt om vi har et tilsyn som mangler kompetanse på hvorfor de skal regulere og hva som er virkningen, eller om det er lovgiver som har sviktet. Uansett hvem som har ansvaret, så virker Polaris-saken absurd.

Medieeierskapslovens formål er å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud. Konkurranse i informasjonsmarkedet kan redusere muligheten for ensretting i mediene. Så lenge en tv-stasjon som FOX USA møter konkurranse fra mer liberale medier, vil vi fortsatt få et mangfoldig informasjonsbilde. Kanskje til forskjell fra hva vi opplevde i Norge før NRK møtte konkurranse fra TV 2. Et velfungerende demokrati kan være kritisk avhengig av at uavhengige aktører konkurrerer mot hverandre om å informere publikum. Det reduserer faren for og konsekvensene av forsøk på å vri eller holde tilbake informasjon. Det er en hovedgrunn for at virkemidlet som benyttes er å legge en øvre grense på eierskapet en enkelt aktør kan inneha.

Schibsted ble i 2009 pålagt å selge seg ned fra 43,4 prosent til 7,1 prosent i Polaris (som eier blant annet Adresseavisen) for å få Media Norge-fusjonen godkjent. Det ble fremhevet at kjøperen måtte være eiermessig uavhengig av Schibsted. Med begrunnelse i finanskrisen tillot Medietilsynet at Schibsted solgte Polaris-aksjene til sin egen megler SEB Enskilda. SEB Enskilda innkasserte et fast parkeringsgebyr, og Schibsted beholdt selv den økonomiske risikoen knyttet til eierskapet. Som Schibsteds finansdirektør Trond Berger uttalte til Dagens Næringsliv 13. juni 2009: «Dersom markedsprisen stiger, så får vi glede av det, og skulle kursen bli lavere, så må vi dekke inn tapet». Senere ble en tilsvarende ordning etablert med to svenske mediehus. Igjen satt Schibsted med den økonomiske risikoen siden svenskene kunne selge aksjene tilbake med en fast avtalt avkastning. Nå er da Schibsted tilbake som eier siden deres markedsandel inkludert aksjene i Polaris er under den magiske grensen på 1/3 av det totale markedet.

Svært oppsiktsvekkende mener Medietilsynet at en parkeringsvakt oppfyller kravet om å være uavhengig av Schibsted. Aktørene som Medietilsynet regulerer er kommersielle selskaper. Dermed vil det avgjørende være hvordan virkemidlene som benyttes påvirker adferden til slike aktører. La oss se på en situasjon hvor Schibsted eier 43 prosent av aksjene i Polaris. Da vil Schibsted ta hensyn til hvordan deres beslutninger påvirker resultatet i Polaris. Medietilsynets virkemiddelbruk er her helt meningsløs (i beste fall ren ressurssløsing). Schibsted sitter med den samme økonomiske risikoen når aksjene er parkert. Under parkeringen tar Schibsted hensyn til hvordan deres beslutninger påvirker Polaris på samme måte som om de hadde sittet på aksjene selv.

Så er spørsmålet om Schibsteds innflytelse over beslutningene i Polaris (corporate control). Når Schibsted eier 43 prosent av Polaris (eller 30 prosent for den del), så vil det i de fleste selskaper innebære at de har betydelig innflytelse (blant annet med styreplass). En parkering av aksjene vil i prinsippet begrense innflytelsen i Polaris. Det er imidlertid ikke opplagt at det er slik. En finansiell investor som er sikret en fast avkastning vil neppe ha incentiver til å delta aktivt i ledelsen av Polaris (det vil bare medføre kostnader i form av tid og flybilletter til Trondheim). Og skulle de ønske å hjelpe noen, er det vel naturlig å tenke seg at det vil være Schibsted. Dermed vil Schibsted kunne ha muligheter til å forhindre tiltak som isolert sett kan være lønnsomme for Polaris, men som skader Schibsted. Dette kan være en forklaring på at andre eiere i Polaris har uttrykt skepsis til Schibsteds aksjeparkering.

La oss avslutningsvis lansere følgende forslag. Schibsted kjøper 100 prosent av aksjene i Polaris. 99 prosent av aksjene parkeres hos en megler eller en svensk venn. Schibsted står da for all økonomisk risiko i Polaris. En absurd løsning; Schibsteds ene prosent er nok til å ha full styring over Polaris, siden parkeringsvakten ikke trakter etter innflytelse. Men løsningen er helt i tråd med Medietilsynets og - må vi anta - lovgivers definisjon av hva som utgjør en uavhengig eier.