Den gode magefølelsen

Kronikk: Ferien er for mange et monumentalt valg, der familiens lykke og økonomi står på spill. Forskning viser at det lønner seg å la problemet surre i det ubevisste først, skriver Helge Thorbjørnsen i Bergens Tidene onsdag 26. juni.

26.06.2013 - Helge Thorbjørnsen

Bestemors råd om ikke å tenke så hardt, og heller «sove på det», er ofte vel så effektivt når du skal ta kompliserte valg.

Sommerferien står igjen for døren - og med den en rekke muligheter og valg. Forventningene til ferien er ofte skyhøye, og de færreste av oss har verken lyst eller råd til å gjøre «feil valg» og komme tilbake fra ferien regnvåt, misfornøyd og mer uopplagt enn før ferien begynte.

Fallgruvene er mange: Å velge norgesferie fremfor sydenferie hvis juli blir regntung, å velge feil hotell, feil flyselskap, feil beliggenhet, uheldig reisefølge eller for liten leiebil.

Ferien består, som resten av livet, av et utall kompliserte og tett sammenvevde beslutninger.

En rask svipptur innom Booking.com eller Tripadvisor illustrerer dette på en enkel måte: Skal vi gå for det høyt anbefalte, koselige hotellet med svømmebasseng langt fra havet, eller skal vi ta det sentrale strandhotellet med flotte rom, aircondition, sur betjening og vanskelig parkering?

Si at du har fire-fem ulike gode hotellalternativer å velge mellom - som alle varierer på en rekke egenskaper og som til dels er vanskelige å sammenligne.

Hva bør man så gjøre? Sette opp en liste og vekte kriterier og egenskaper og tenke så det knaker? Eller skal man legge beslutningen vekk en stund, ta en god natts søvn, og bestemme seg neste dag?

Husk: Ferien kan bli kraftig spolert hvis du velger feil.

Den rasjonelle økonom vil nok gå for det første: Nøye vurdere alternativene, forsøke å finne ut hva som er viktigste egenskaper og så vekte de ulike for- og motargumentene for hvert hotell.

Andre vil kanskje legge PC-en vekk, ta et glass prosecco, og så bestemme seg etter en god natts søvn.

Nyere forskning, av blant andre psykologiprofessoren Ap Dijksterhuis, tyder på at den siste strategien faktisk kan være den beste.

Nemlig at det ofte, hvis beslutningen er komplisert og viktig, er mer effektivt å la det ubevisste få arbeide litt med beslutningen fremfor å nøye og bevisst gnage seg frem til et valg.

Bevisst tenkning er kognitive eller affektive prosesser som man selv er bevisst på (klar over) at skjer når man foretar dem. Man kan for eksempel nøye vurdere to hoteller og så konkludere:

«Jeg velger det dyreste hotellet fordi det har den beste beliggenheten».

Ubevisst tenkning er på den annen side kognitive eller affektive prosesser, som skjer uten av man selv er klar over at de skjer.

Hjernen arbeider faktisk masse, selv om en ikke selv er klar over hva som foregår der inne.

En etter hvert velkjent studie av Dijksterhuis illustrerer dette godt:

I valget mellom fire ulike leiligheter ble deltakerne i studien tilfeldig delt inn i tre grupper. Den ene gruppen måtte foreta valget med én gang. Den andre gruppen fikk muligheten til å tenke nøye gjennom alternativene i tre minutter.

Den tredje gruppen ble derimot distrahert med en annen vanskelig oppgave i tre minutter.

Disse deltakerne jobbet altså ivrig med en helt annen problemstilling, mens det ubevisste fikk mulighet til å tygge litt på leilighetsalternativene.

De fire leilighetene alle skulle velge mellom, ble presentert ved hjelp av mye og komplisert informasjon, men der det var ett alternativ som objektivt sett var bedre enn de tre andre.

Det var bare ikke så lett å finne ut av hvilken leilighet dette var.

Hvem tok så de mest fornuftige valgene? I den første gruppen, som måtte foreta valget med én gang, valgte 36 prosent det beste alternativet.

I den andre gruppen, som fikk tre minutter å tenke på, valgte 47 prosent det beste alternativet.

I den siste gruppen, som ikke fikk anledning til å tenke bevisst på alternativene i det hele tatt, men der det ubevisste prosesserte informasjonen, valgte 59 prosent det beste alternativet. Pussig, ikke sant?

De senere årene har det blitt utført flere lignende studier som peker i samme retning: Når valg er kompliserte og viktige, gjør man ved ubevisst tenkning ofte bedre valg enn ved bevisst tenkning. Hvorfor er det slik?

Bevisst tenkning har noen klare begrensninger når det gjelder kapasitet: Man kan bare gjøre én ting eller prosess om gangen, og man klarer bare å behandle forholdsvis små mengder informasjon.

Ubevisst tenkning klarer å gjøre flere ting på én gang, og behandle større mengder informasjon.

I enkle beslutninger med forholdsvis lite informasjon, gjør man helt klart bedre valg med bevisst tenkning.

I kompliserte beslutninger der mange egenskaper og hensyn er involvert synes det ubevisste ofte å gjøre bedre beslutninger.

Forskning kan tyde på at dette er fordi man ved ubevisst tenkning er bedre til naturlig å veie hva som er viktig og ikke. Under ubevisst tenkning blir det som er viktig over tid, enda mer fremtredende, og det som er uviktig enda mer uviktig.

Som en kuriositet kan det nevnes at ved kompliserte beslutninger gjør det ubevisste mye bedre valg enn det bevisste når man er sulten og blodsukkeret er lavt.

Alle som har opplevd å måtte ta viktige beslutninger i steikende sommersol og på tom mage, er pinlig klar over at kognitive evner kan svekkes når blodsukkeret er lavt.

Ubevisst tenkning trenger mindre energi og blir ikke på samme måten som bevisst tenkning svekket når blodsukkeret synker. Et godt ferievalgråd kan derfor være: Har du tom mage, så la «magefølelsen» få siste ordet!

Lykke til med ferievalgene i sommer!