Treffsikker formuesskatt
Kronikk: Enkle endringer kan gjøre formuesskatten mer treffsikker og forhindre nullskatteytere, skriver professorene Terje Hansen og Guttorm Schjelderup i et innlegg i Dagens Næringsliv onsdag 23. januar.
23.01.2013 - Terje Hansen og Guttorm Schjelderup
Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe formuesbeskatningen, men vil unngå at det medfører at de superrike blir nullskattytere. De vil imidlertid ikke informere om hvilke grep de ønsker å ta.
Vi ønsker transparens og redegjør her for mulige grep i formuesbeskatningen.
Dagens formuesbeskatning har vesentlige mangler på grunn av reglene for verdsettelse som fører til at:
• Børsnoterte aksjer, obligasjoner og bankinnskudd verdsettes til 100 prosent av markedsverdi.
• Primærbolig verdsettes til 25 prosent av anslått markedsverdi, mens sekundærbolig og næringseiendom verdsettes til 50 prosent av anslått markedsverdi.
• Gjeld gir 100 prosent fradrag i skattbar formue.
Reglene innebærer at skatteytere som i hovedsak har plassert sin kapital direkte eller indirekte (gjennom sine investeringsaksjeselskaper) i børsnoterte aksjer, obligasjoner og bankinnskudd får høy ligningsformue.
De som har sin kapital direkte eller indirekte investert i næringseiendom for utleie får derimot lav ligningsformue. I kombinasjon med belåning på 50 prosent av markedsverdien for eiendommen reduserer det ligningsformuesverdien til null.
En konsekvens av dagens verdsettelsesregler er derfor at marginal formuesskattesats på investeringer i børsnoterte aksjer er 1,1 prosent, mens marginal formuesskattesats på næringseiendom for utleie med normal belåning ofte er null prosent. Denne type skattefavorisering er uønsket hvis verdiskapning er et viktig hensyn.
I vår skisse til reform av formuesbeskatningen foreslår vi at man:
•Innfører en rabatt på 50 prosent ved fastsettelse av ligningsverdien for børsnoterte aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og fordringer.
• Reduserer gjeldsfradraget i formuesligningen til 50 prosent.
• Øker bunnfradraget ut over dagens nivå på 870.000 kroner.
En slik reform er lett å implementere. Uten økningen i bunnfradraget er den tilnærmet provenynøytral. Hvilket bunnfradrag man velger er fordelingspolitikk.
Vi mener at en oppretting av de skjeve verdsettelsesreglene bør innføres uavhengig av utfallet av valget i år.
Politikerne må ikke la seg friste til å benytte ulike satser for å justere verdsettelsen av finansielle aktiva og gjeld. Hvis man for eksempel gir 50 prosent rabatt på bankinnskudd, men opprettholder dagen system med 100 prosent fradrag for gjeld, vil det oppstå et nytt smutthull. Skatteytere kan da ta opp kortsiktige lån før nyttår og plassere det i bank. Man oppnår da å redusere ligningsformuen med 50 prosent av lånet.
De som ønsker å redusere formuesskatten uten å skape flere nullskattytere, kan i tillegg til vårt forslag ovenfor også samordne formues- og inntektsskatten ved å gi et fradrag i formuesskatten på 28 prosent av alminnelig inntekt.
Et eksempel illustrerer hvordan en reform med endrede verdsettelsesregler og samordning av formues- og inntektsskatten vil virke for en superrik skatteyter (vi ser bort fra bunnfradraget).
• Skattyters næringsformue er et heleid aksjeselskap som investerer i børsnoterte aksjer. Markedsverdien av de børsnoterte aksjene er én milliard kroner.
Med dagens regelverk ville skatteyteren betalt 11 millioner kroner i formuesskatt for aksjene (1,1 prosent av én milliard kroner). Med våre foreslåtte verdsettelsesregler er ligningsverdien av aksjene i selskapet 500 millioner kroner, og formuesskatten utgjør 5,5 millioner kroner dersom skatteyteren har null i alminnelig inntekt. Har skatteyteren ti millioner kroner i inntekt, reduseres formuesskatten til 2,7 millioner kroner (= 5,5 millioner fratrukket 28 prosent av ti millioner).
• Anta i stedet at investeringsaksjeselskapet ovenfor eier næringseiendommer for utleie med en markedsverdi på to milliarder kroner og en ligningsverdi på én milliard. Antar vi en normal belåningsgrad på 50 prosent, har selskapet én milliard kroner i gjeld.
Med dagens regelverk ville ligningsverdien av næringsformuen blitt null, og formuesskatten ville likeledes blitt null. Med våre verdsettelsesregler blir ligningsverdien 500 millioner kroner. Formuesskatten blir derfor i utgangspunktet 5,5 millioner kroner. Dersom skatteyteren har null i alminnelig inntekt, må han betale 5,5 millioner kroner i formuesskatt. Dersom han har ti millioner kroner i inntekt, må han betale 2,7 millioner i formuesskatt på næringsformuen.
Vi merker oss at de to eksemplene gir skattemessig nøytralitet mellom investeringene.
Det er imidlertid grunn til å understreke at den foreslåtte reformen av formuesbeskatningen kun er en skisse som må utredes videre.
|