Styringsrenter, beslutningsprosesser og åpenhet
Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad lettet litt på sløret om hvordan det jobbes i kulissene hos Norges Bank med å bestemme hva som er den riktige styringsrenten.
16.01.2013 - Espen Bolghaug
- Utad er vi alltid enig, men det betyr ikke at vi ikke har knallharde diskusjoner «på bakrommet».
Det sa visesentralbanksjefen under et lunsjseminar ved NHHs Institutt for samfunnsøkonomi tirsdag 15. januar.
Endringer
Mye har endret seg de siste årene med tanke på hvordan sentralbankene utfører sitt virke.
Langt større grad av åpenhet og inflasjonsstyring framfor valutakursstyring er to sentrale utviklinger, og Qvigstad drøftet hvordan man designer en komité som på best mulig måte kan fatte pengepolitiske beslutninger.
- Det er en bred enighet om at målet for pengepolitikken skal være prisstabilitet, og at sentralbanken skal være politisk uavhengig. Det man ikke er så enige om er hvordan man skal sette sammen gruppen av mennesker som skal bestemme renten, forklarte Qvigstad.
- Utad er vi enige, men på "bakrommet" er det harde diskusjoner, konstaterte Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.
Foto: Hallvard Lyssand
Henter inn ekstern kunnskap
I Norge består Norges Banks hovedstyre - komiteen som bestemmer styringsrenten - av syv personer. Sentralbanksjef Øystein Olsen, visesentralbanksjef Qvigstad og fem eksterne medlemmer med bakgrunn innenfor akademia og næringsliv.
- Eksterne medlemmer er svært viktige siden de kan komme inn med et kritisk blikk og friske ideer, sa Qvigstad.
- Vi må være på vakt mot å tenke «slik gjør vi det i Norges Bank», og da er det bra å ha med medlemmer som ikke jobber i Sentralbanken til daglig, fortsatte han.
NHH-professor Øystein Thøgersen satt i det nevnte hovedstyret som et eksternt medlem i perioden 2004-2009, og har dermed mye erfaring med hvordan diskusjonsklimaet er når renten settes av de syv utvalgte.
- Jeg tror karakteristikker hos enkeltpersoner har mye å si for hvordan beslutningsdynamikken fungerer. Kanskje mer enn om hvorvidt det er mest eksterne eller interne medlemmer fra Norges Bank som sitter i Komiteen, sa han.
Størrelsen teller
Et viktig spørsmål er hvor mange personer som skal sitte i en slik rentekomité.
Ytterpunktene finner man i Danmark, der de bare trenger tre medlemmer for å sette renten, og i den Europeiske sentralbanken, der over 20 personer er involvert i selve rentebeslutningen.
- Det kan sammenlignes med et middagsselskap. Er det mange mennesker til bords ender man ofte opp med to ulike samtaler rundt bordet. Er det derimot få personer blir det ofte litt kjedelig. Derfor tror jeg det er best med syv til ni medlemmer, argumenterte visesentralbanksjefen.
Rentekomiteer kan sammenlignes med middagsselskap: er man for mange får ikke alle deltatt i samme samtale, er man for få blir det fort litt kjedelig, mente Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Han fylte lunsjrommet på Institutt for samfunnsøkonomi til randen da han holdt foredrag tirsdag.
Foto: Hallvard Lyssand
- Skal være enige utad
Åpenhet omkring beslutningsprosessen, de ulike avveiingene og prognoser er noe som i moderne pengepolitikk blir sett på som avgjørende for effektiv gjennomføring av politikken. På enkelte punkt er det allikevel store forskjeller mellom hvor åpne sentralbankene er.
I land som Sverige og Storbritannia for eksempel, offentligjøres det hvilke medlemmer av komiteen som var for rentebeslutningen, og hvilke som var imot.
- I Norges Bank er vi opptatt av at hele komiteen skal fremstå som enige utad. Dette gjør vi fordi vi ønsker at Sentralbanken skal ha én stemme. Det skal være klart hvilken retning pengepolitikken går, avsluttet Qvigstad.
Jan F. Qvigstads foredrag "Pengepolitiske komiteer og kommunikasjon" er publisert i norsk og engelsk utgave på Norges Banks nettsider
|
