Europas grønne batteri

Innlegg: Hva er aluminium? Spørsmålet kan besvares på mange måter. «Hovedsakelig energi» er en av dem. Ett kilo aluminium inneholder 47 kilowattimer. Til sammenligning har vi 28 for kobber og 14 for rustfritt stål, skriver Rögnvaldur Hannesson i Dagens Næringsliv 21. januar 2013.

21.01.2013 - Rögnvaldur Hannesson

Når vi eksporter aluminium eksporterer vi i realiteten elektrisk kraft.

Er det bedre å eksportere elektrisk kraft i frossen form (aluminium) enn «flytende» som strøm? Det må komme an på fortjenesten. Hvis vi får mer for strømmen enn for metallet, burde vi gå for det første. Da er det verdiforringelse og ikke verdiskaping å bruke strømmen til å koke aluminium.

Slik har det ikke alltid vært. For 100 år siden var ikke høyspentteknologien så godt utviklet. Hvert fossefall var et eget, lokalt kraftmarked hvor energien var rikelig og billig når kraftverket først var på plass. Den gangen var det verdiskaping å omvandle kraften til aluminium, ferrosilisium eller hva det måtte være. Slik er det ikke lenger. Det er mulig å transportere elektrisk kraft til utlandet hvor den er dyr.

Vi har alt fått mange kabler til utlandet. Det er ikke til å unngå at det får konsekvenser for strømprisen i Norge og konkurransedyktigheten til den kraftkrevende industri. Fra 1998-2000 til 2010-2011 har elektrisitetsprisen til husholdningene, deflatert med konsumprisindeks, økt med over 50 prosent.

Eksport av kraft fra Norge har fått økt aktualitet på grunn av EU-landenes satsing på vindkraft. Vinden har den leie vane ikke å blåse når vi trenger den. Derfor må vindkraften støttes med annen type kraft når det ikke blåser men man trenger kraft likevel. Vannkraft egner seg særdeles godt til dette; den kan skrus av og på etter behov, på et blunk.

Hvis vindkraft i EU (Storbritannia, Tyskland og Nederland) får et betydelig omfang, er det ikke til å unngå at det i perioder vil bli behov for betydelig eksport av kraft fra Norge. Hvor skal den tas fra? Total produksjon av elektrisitet de siste 20 årene har variert omkring 120 terawattimer per år, uten særlig trend. Forbruket i kraftkrevende industri har vært ganske stabilt i denne perioden. Det samme gjelder aluminium; det er helst forbruket i jern- og stålproduksjon som har gått litt ned.

Storstilt utbygging av vannkraft i Norge er neppe aktuell. Alminnelig elektrisitetsforbruk vil neppe gå ned, på grunn av fortsatt økonomisk vekst (likevel, det har faktisk gjort det de siste tre årene). Da må økt eksport gå på bekostning av kraftkrevende industri.

Sin vane tro prøver noen politikere og talsmenn som må tilfredsstille motstridende særinteresser å få oss til å tro at man kan få både i pose og sekk: Kraftkrevende industri skal fortsatt få sin kraft billig til tross for økt eksport av kraft. Dessverre, det regnestykket går ikke opp.