Trenger ikke betale skatt

Innlegg: I en kronikk i DN 23. januar skisserte professor Guttorm Schjelderup og jeg er en mer treffsikker modell for formuesbeskatningen. Bakgrunnen for kronikken var at Høyre og Frp ønsker å avskaffe formuesbeskatningen, dog slik at ikke superrike fremstår som nullskattytere, skriver professor Terje Rein Hansen i Dagens Næringsliv 5. februar 2013.

07.02.2013 - Terje Rein Hansen

I DN 28. januar argumenterer samfunnsøkonom Villemann Vinje i Civita for at det ikke er et problem om de superrike ikke lenger betaler personlig skatt dersom formuesskatten avvikles. De betaler nemlig skatten sin på andre måter. I kronikken hevder således Vinje at kapitalavkastning både på personlig hånd og i bedrifter beskattes med 28 prosent.

Tilsvarende synspunkter legges også til grunn i en leder i DN 4. februar.

Mange superrike investerer via sine investeringsselskaper i aksjer og næringseiendom. Slike investeringer nyter godt av den såkalte fritaksmetoden, som ble innført 26. mars 2004 i forbindelse med den siste skattereformen. 100 prosent av investeringsselskapets aksjegevinster og 97 prosent av investeringsselskapets aksjeutbytte fra aksjeinvesteringer innenfor EØS-området er i henhold til fritaksmetoden fritatt for skatt.

I praksis innebærer dette at skattesatsen på aksjeinntekter er tilnærmet null.

Nå kan man selvfølgelig argumentere at selskapene det investeres i, betaler skatt. Dette argumentet er imidlertid lite relevant, dersom en vesentlig del av skatten betales til andre land enn Norge. Det er også lite relevant, dersom det er tale om kortsiktige aksjeinvesteringer der aksjegevinster utgjør den vesentlige del av aksjeinntektene.

En superrik som har hatt særlig glede av fritaksmetoden, er Stein Erik Hagen med familie. Våren 2004 solgte familien Hagens investeringsselskap Canica as sin aksjepost på 20 prosent i Ica Ahold. Av årsregnskapet for 2004 for Canica as fremgår det at aksjegevinsten på 6,5 milliarder kroner i sin helhet var skattefri, i henhold til fritaksmetoden.

Investeringer i næringseiendom er typisk organisert slik at hver enkelt næringseiendom er eid av et datterselskap av investeringsselskapet. Derved kan man selge den enkelte næringseiendom skattefritt i henhold til fritaksmetoden - og uten at det påløper dokumentavgift - ved å selge aksjene i datterselskapet i stedet for å selge eiendommen (netto leieinntekter er imidlertid skattepliktige og beskattes med 28 prosent). Ved eiendomsinvesteringer der avkastningen i vesentlig grad er i form av verdistigning på eiendommen, innebærer dette i praksis at avkastningen blir beskattet med langt under 28 prosent.

Mange superrike investerer også i shipping, som siden 2009 har svært gunstige skattebetingelser. Rederiinntekter er således fritatt for inntektsskatt. De senere år har internasjonal shipping vært preget av finanskrisen og har følgelig ikke hatt glede av de gunstige skattebetingelsene. Supplyskipssektoren har imidlertid hatt god inntjening og har ekspandert betydelig. Denne sektoren av shipping har følgelig kunnet nyte godt av en skatt på kapitalavkastningen på langt under 28 prosent.

I kronikken går forøvrig Vinje inn for å avskaffe eller begrense skjermingsfradraget slik at formuende personer ikke lenger kan ta ut store aksjeutbytter fra sine investeringsselskaper uten å betale skatt. Vinje konkluderer at en slik endring vil gi et skattesystem hvor ingen kan være nullskattyter over tid.

I lederen i DN 2. februar legges det også til grunn at skattyteren tar ut midler fra selskapet i form av skattepliktig utbytte.

Vinje og DN har åpenbart ikke fått med seg at mange superrike tok ut gigantiske skattefrie aksjeutbytter fra sine investeringsselskaper i årene 2002-2005, som de dernest skjøt inn som ny aksjekapital i selskapene sine. De etablerte derved muligheten for i all overskuelig fremtid å ta ut skattefritt det de måtte trenge av midler til dekning av personlige levekostnader og skatt. Dette kan gjøres i form av tilbakebetaling av innskutt aksjekapital.

For enkelte superrike overstiger denne reserven av skattefrie midler én milliard kroner. I familien Hagens tilfelle kan det fra Canica as alene tas ut skattefritt over tre milliarder kroner.

Superrike som tilpasset seg i forkant av den siste skattereformen vil for alle praktiske formål ikke ha skattepliktige inntekter i overskuelig fremtid og vil således fremstå som nullskattytere dersom formuesskatten avskaffes.

Les Schjelderup og Hansens innlegg fra 23. januar 2013 her:

Treffsikker formuesskatt