Stolthet og arvesølv
Innlegg: At Rieber og Friele ikke lenger er på bergenske hender er mer et stolthets- enn arvesølvproblem, skriver professor Tor Wallin Andreassen i BT 29. november.
04.12.2013 - Øyvind Torvund
Mine NHH-kolleger Lien og Knudsen tar i sin kronikk i Bergens Tidende 12. november opp viktige poenger når de spør om salget av Kaffehuset Friele er en katastrofe eller ikke for Bergen.
Svaret deres er todelt: Dersom lokale ledere driver effektivt, vil ikke oppkjøp skje, men så lenge den frigjorte kapitalen blir pløyd tilbake i en underskog av lokale mindre eller nye bedrifter, er salgene ikke et problem.
Dette reiser to nye spørsmål: Hvorfor evner ikke ledere å skape større verdier for sine eiere? Finnes det i Norge en underskog av nye fremtidsrettede og lønnsomme bedrifter?
Mye tyder på at norske ledere i jakten på økt verdiskaping er flinkere til å kutte kostnader enn å skape verdier for sine kunder. Den første er en sikker løsning på et lønnsomhetsproblem på kort sikt. Den andre er bedre på lang sikt, men den krever markedsinnsikt. Min påstand er at norske ledere kjenner bedre til egne kostnader enn hva som er viktig for kundene. Men er fornøyde kunder bedre for eierne enn lave driftskostnader? Svaret er ja!
Finnes det i Norge en underskog av nye, fremtidsrettede, lønnsomme bedrifter hvor salgsgevinsten kan reinvesteres? Svaret er ja! Langs norskekysten har vi mer enn noen steder i Norge slike bedrifter innen for eksempel turisme, kunnskapsbaserte tjenester, og havbruk - tre vekstkraftige og fremtidsrettede næringer.
Men for at disse skal lykkes enda mer og at nye bedrifter kan etableres, trenger de støtte fra forskning.
Fra Bergen til Tromsø finner vi ledende forskningsmiljøer som for eksempel Chr. Michelsens institutt, Universitet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Norges Handelshøyskole, NTNU i Trondheim, og Universitet i Tromsø.
Felles for disse er at de er utpekt av Norges forskningsråd (NFR) som Senter for Forskningsdrevet Innovasjon. Hvert miljø mottar betydelige beløp for å drive forskning innen tjenester og havbruk sammen med næringspartnere.
Næringslivets lov er «survival of the fittest». Dette betyr at bedrifter oppstår og dør for å gi plass til nye mer produktive og fremtidsrettede.
At Rieber og Friele ikke lenger er på bergenske hender er mer et stolthets- enn arvesølvproblem. Investorer skal vite at frigjorte midler bør reinvesteres der hvor ledere anvender den nyeste kunnskapen for å skape verdier for sine eiere - det vil si langs norskekysten.
|