Statssekretæren

Tore Vamraak ble ønsket velkommen som student ved NHH i en alder 15 år. Nå er han en av Erna Solbergs nærmeste medarbeidere.

16.12.2013 - Knut Andrè Karlstad Foto:Siv Dolmen

Statsministeren med følge haster forbi oss i gangen idet vi setter våre ben i de flotte kontorlokalene ved Akershus festning. Erna er på vei til Brüssel, og vi har fått audiens hos en av hennes nærmeste medarbeidere.

- Statsministeren er veldig bra som sjef. Hun er kunnskapsrik og stiller høye krav til seg selv og sine ansatte. En veldig bra kombinasjon, forteller Tore Vamraak (32).

Han er en av de ferske statssekretærene ved Statsministerens kontor. Med bakgrunn fra blant annet Norges Bank Investment Management (oljefondet), skal han i hovedsak konsentrere seg om den økonomiske politikken. Det første statsbudsjettet er i havn, og nå er det på tide å få kontroll og se fremover.

Skedsmo Høyre

- Det har vært krevende å få oversikt, men nå føler vi at vi har fått kontroll på hverdagen, og vi er klare til å ta landet videre. Vi har gått gjennom krevende og viktige prosesser med blant annet budsjettforhandlinger. Nå er det viktig å jobbe langsiktig, selv om det mest typiske jo er at det ikke er «langsiktige» arbeidsdager. Det er en utfordring ikke å bli spist opp av det kortsiktige. Vi får en

rekke henvendelser fra presse og andre interessenter om saker som er viktige akkurat der og da, forklarer Vamraak.

32-åringen startet sin politiske karriere noen år etter at han var ferdig med studiene, med styreverv i Skedsmo Høyre. Fra 2011 frem til valget i år satt han i kommunestyret og formannskapet i Skedsmo.

- Jeg var ikke politisk aktiv i studietiden og har aldri vært medlem av Unge Høyre, dessverre. Jeg ble finanspolitisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe for tre år siden. Etter tre år i staben til Erna, ble jeg med videre som statssekretær.

Drop-out fra ungdomsskolen

Vamraak er en av flere siviløkonomer fra NHH som nå har fått viktige posisjoner i statsapparatet etter regjeringsskiftet. Kanskje ikke veldig overraskende ettersom høyskolen i årevis har hatt studenter med sterkt politisk engasjement på høyresiden.

- Jeg har i grunnen ganske kort utdannelse, sammenlignet med en del andre i politikken. Jeg er jo en drop-out fra ungdomsskolen, sier han og smiler lurt.

Historien er nemlig som følger: I 1996 ble Tore immatrikulert ved NHH i en alder av femten år. Han er ikke bare en drop-out, han hoppet rett og slett over hele ungdomstrinnet. - Den korte forklaringen på det er at jeg fikk tilleggsundervisning underveis i alle fagene. Skolen ble etter hvert kjedelig og lite utfordrende. I 6. klasse fant jeg ut at jeg skulle hoppe over en klasse eller to. Det ble en omfattende søknadsprosess til departementet og helt opp til statsrådnivå. Kanskje var det dette som trigget min politiske interesse.

Hoppet fra 6. klasse til videregående

Det er en urettferdighet, mener Vamraak, at en må ha ressurssterke foreldre, som i hans tilfelle var lærere og kjente systemet, for å få den grunnleggende rettigheten det er å ta utdanning i en mer tilpasset form.

- Jeg er helt sikker på at det er flere som kan ha behov for tilpasset opplæring, sier han.

Etter en hard kamp, ble det dermed slik at han fikk begynne rett på videregående etter 6. klasse. Etter gymnas, og med stor medieoppmerksomhet, ble 15-åringen hilst velkommen til Bergen og NHH høsten 1996. I disse tider er det nærliggende å sammenligne den unge siviløkonomspiren med vår nybakte verdensmester i sjakk, Magnus Carlsen - en annen som også fikk bryne seg mot de store gutta i ung alder.

- Det er større aksept innen idretten for å dyrke talentene, mer enn i skolen. Det er tradisjonelt ikke den samme bejublingen av de som er sterke i skolen. Eksempelet med Magnus Carlsen kan kanskje bidra til å fremme dyrkingen av talenter på andre områder, sier Vamraak.

Det er tydelig at også utdanningspolitikk engasjerer økonomen. Som skolebarn utmerket han seg spesielt innen realfag og matematikk, og representerte Norge i kjemi-OL sommeren før han begynte å studere. At valget av studiested i stedet falt på NHH, hadde mye å gjøre med de mange mulighetene en siviløkonomutdannelse gir.

- Det er jo den gode potetutdannelsen. Yrkeskombinasjonen min har vært veldig ustrukturert og innenfor flere områder. Jeg ville ha en utdannelse som ga flere jobbmuligheter enn realfagene ville gi.

På grunn av alderen

Fire år i Bergen og på NHH er noe han på ingen måte angrer på i dag.

- Det var fire spennende og utviklende år. Det endret meg nok mer som menneske enn jeg selv kan sette ord på. Rent faglig ga det nødvendig ballast til å gjøre en god jobb, men også den menneskelige utviklingen var viktig. På grunn av alderen var jo ikke jeg så aktiv i Klubben som de andre, men jeg var aktivt med i andre deler av NHHS. Spesielt Scandinavian Business Tournament (SBT), forteller han.

SBT, eller NM i bedriftsledelse, var en konkurranse i regi av studentene ved NHH. Her konkurrerte ulike lag fra høyskoler og næringsliv om å lede en fiktiv bedrift. Verdifullt organisasjonsarbeid for den unge Vamraak.

Influensafri jul

- Gjennom denne typen arbeid fikk jeg en annen viktig erfaring: Det å jobbe med studiene og få organisasjonserfaring ved siden av. Å takle to jobber samtidig, sier han.

Helt sikkert nyttig erfaring for en statssekretær, som må håndtere høyt tempo og mange utfordringer på en gang. Vår tilmålte tid går mot slutten, og idet vi er i ferd med å forlate statssekretærens kontor, biter fotografen seg merke i Vamraaks fraværsskjema for november, som ligger fremme. Det er fylt opp med nuller.

- Ja. Jeg er sjelden eller aldri borte fra jobb. Nå håper jeg på en influensafri jul, sier han.

Tore Vamraak har ikke tid til å bli syk. Han er klar til å styre landet videre sammen med Erna og staben ved landets viktigste kontor.

Det var fire spennende og utviklende år ved NHH. Rent faglig ga det nødvendig ballast til å gjøre en god jobb, men også den menneskelige utviklingen var viktig, sier Tore Vamraak.

Foto: Siv Dolmen

Artikkelen er hentet fra årets siste utgave av NHH Bulletin som kommer ut denne uken.