Smått er godt - også i Oslo
"Smått er godt" gjelder utvilsomt for arbeidsmarkedsbedrifter. Derfor bør Oslo kommune la være å lage et konsern av de syv arbeidsmarkedsbedriftene sine, skriver professor Victor Norman i DN 7. desember.
09.12.2013 - Victor Norman
Byrådet i Oslo skal ta stilling til om syv av kommunens arbeidsmarkedsbedrifter skal samles i ett konsern. Intensjonen bak forslaget er den beste, men byrådet bør skrinlegge planene.
De arbeidsmarkedsbedriftene det gjelder, er det kommunale foretaket Karea, som hjelper personer med svak tilknytning til arbeidslivet (for eksempel innvandrerkvinner og personer med psykiske utfordringer) inn i ordinært arbeid, og seks kommunalt eide aksjeselskaper som først og fremst gir arbeid til utviklingshemmede og andre med sterkt nedsatt arbeidsevne.
Det ene av disse, Varbas, er en gammel bedrift opprinnelig startet som Vanføres arbeidssentral i 1959, mens de fem siste ble etablert som del av ansvarsreformen (HVPU-reformen) i 1991.
Solide bedrifter
De seks bedriftene som har tilrettelagte arbeidsplasser som hovedformål, gir i dag jobb til over 500 personer som ellers ville vært henvist til passivitet og sosial isolasjon.
Bedriftene har solid økonomi, og også driftsmessig går det bra for nesten alle.
Det de har av inntekter kommer først og fremst fra salg av produkter og statlig finansiering (via Nav), så noen stor økonomisk belastning for Oslo kommune er de ikke.
Tvert imot: Uten disse bedriftene ville kommunen måtte ha fullfinansiert dagtilbud til de fleste av de 500, og det ville ha kostet langt mer enn det kommunen gir til bedriftene i dag.
Forslaget om å samle bedriftene i ett konsern har sammenheng med byrådets ønske om å styrke kommunens rehabiliteringsprofil og Oslo bystyres erklærte ønske om å få flere som i dag står på sidelinjen ut i ordinært arbeid.
Dette er prisverdige mål. De fleste av dem som vil bli berørt av forslaget, skal imidlertid ikke rehabiliteres. De skal ha en arbeidsplass som de kan vokse og trives i, og det har de allerede der de er.
Begrunnelsen for konsernforslaget er at det vil gi mer robuste virksomheter, positive synergier og større endringsevne. Mon det.
To spørsmål
Egentlig er det to spørsmål her. Det ene er det generelle spørsmålet om endringsevne, lønnsomhet, positive synergier og bedre tilbud er det man får når man fusjonerer bedrifter.
Empirien er, for å si det mildt, tvetydig.
Vel så ofte er fusjoner og oppkjøp noe man tyr til for å unngå endring, redusere konkurransen og gjennom det oppnå lønnsomhet på kundenes bekostning.
Det andre og viktigere spørsmålet er om storskalavirksomhet er en god løsning for de menneskene med sterkt nedsatt arbeidsevne som i dag har varig tilrettelagt arbeid i de seks småbedriftene i Oslo.
Jeg er nokså sikker på at svaret er nei.
Engasjerte bedriftsledere
Dette er arbeidstagere som trenger tett individuell tilrettelegging og oppfølging. De som skal finne egnet arbeid for dem må kjenne hver enkelt godt, og ledelsen må ha fantasi, pågangsmot og tålmodighet i jakten på arbeidsoppgaver som egner seg og samtidig kan forsvares økonomisk.
Bedrifter for personer som trenger varig tilrettelagt arbeid må derfor være så små at lederen kjenner alle arbeidstagerne personlig - og lederen må brenne for bedriften og dens formål.
Jeg kjenner ikke lederne i de seks bedriftene i Oslo godt, men jeg har hatt gleden av å bli det med en rekke ledere av tilsvarende bedrifter andre steder i landet. Uten unntak har de et engasjement bedriftsledere i det såkalt ordinære arbeidsliv bare kan misunne dem.
Nesten uten unntak har de brukt dette engasjementet til å gjøre relativt små bedrifter så innovative og tilpasningsdyktige at det kan få mange ordinære bedrifter til å fremstå som dinosaurer.
Lytt til familiene
Familiene til dem som i dag har varig tilrettelagt arbeid i de berørte bedriftene i Oslo, har engasjert seg sterkt mot forslaget om å samle alt i ett konsern.
De utviklingshemmedes organisasjoner har gjort det samme. Dette bør veie tungt når byrådet skal ta stilling til saken.
Dette er ikke tilfeldige interessegrupperinger som føler seg truet av endring - det er enkeltpersoner og organisasjoner som opplever at deres nærmeste har det godt i dagens bedrifter, og som bare ønsker at de skal få fortsette å ha det.
Det finnes selvfølgelig dårlige bedrifter også blant dem som tilbyr tilrettelagt arbeid. Løsningen for disse er imidlertid ikke fusjon, men omstilling og skifte av ledelse.
Det krever at eierne - som i de fleste tilfeller er kommuner - må ta sitt eieransvar på alvor. Sånn sett er det positivt at byrådet i Oslo engasjerer seg i spørsmålet om bedriftenes fremtid.
Det er bare synd hvis engasjementet begrenser seg til å pakke eieransvaret inn i et konsern og etterlate det der.
|
