En omvendt Robin Hood
Innlegg: I forbindelse med statsbudsjettet er det påfallende hvor lite man har gitt oppmerksomhet til kanskje det mest radikale skatteforslaget som har vært lagt frem på årevis, skriver professor Ola Grytten i Dagen 30. november.
02.12.2013 - Ola Grytten
Det dreier seg om den rødgrønne regjeringens forslag om å fjerne skatteklasse 2 for ektepar.
Det er nemlig slik at dersom et ektepar har hatt bare en inntekt eller den ene ektefellen har tjent lite, så har man sett på husholdningen som en enhet og harmonisert skattesatsen deretter.
Slik at familier med en inntekt på for eksempel 500.000 kroner har betalt en vesentlig mindre skatteprosent enn en familie med to inntekter på 500.000 kroner, til sammen en million.
Denne ordningen har i alle år vært begrunnet med en tanke om utjevning og fordelingsmessig og skattemessig rettferdighet.
SÅ KOM sjokket i oktober i år. Den rødgrønne regjeringen ville fjerne ordningen og dermed påføre flere tusen ektepar en ekstraskatt på opp til 13.200 kroner.
I noen tilfeller ville dette være en liten belastning for velstående mennesker.
Men for svært mange ville det ha betydd en alvorlig svekkelse av økonomien. Hvem sin økonomi? Jo, jeg skal gi et eksempel.
En familie med flere barn, der den ene parten ikke makter å komme seg ut i arbeidslivet vil være taperne.
Kanskje har de heller ikke råd til å sende barna i barnehage og må derfor være hjemme sammen med dem. Disse ville bli rammet hardest til tross for andre kompensasjonsordninger. To tredjedeler av de ektepar som befinner seg i skatteklasse 2 er innvandrere, mange med dårlig råd.
Hvorfor skal de rammes av en kraftig skatteskjerpelse?
HVA ER SÅ argumentet for omleggingen? Jo, sterkt applaudert av Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen, er det å få folk ut i arbeid. Dersom man velger å være hjemme i stedet for å arbeide, skal man ikke belønnes med egen skatteordning.
En betydelig skatteskjerpelse for familier med bare en inntekt vil drive folk ut i lønnet arbeid. Slik vil de bidra mer til fellesskapet og skal belønnes for det. Fjerning av skatteklasse 2 kan også føre til økt integrering, ettersom flere innvandrerkvinner da vil komme seg ut i arbeid.
Samtidig vil det på sikt gi familiene en større inntekt å leve av - dersom begge ektefeller kommer seg i arbeid, vel og merke.
OM MAN ser på mennesker som rene produksjonsmidler har man utvilsomt et godt poeng i en slik argumentasjon. Det er også et spørsmål hvor mange velferdsordninger de som arbeider kan finansiere for de som ikke arbeider i lønnet arbeid.
Men saken har også en annen side. Bidrar en mor eller far som er ulønnet hjemme for å passe fire barn mindre til fellesskapet enn en mor eller far som arbeider på barnehage med ansvar for kanskje tre barn?
Kan det finnes noen sparte offentlige penger både på kort- og lang sikt om foreldre velger å tilbringe mer tid med barna sine?
Og hva med de som ikke over natta makter å skaffe seg en jobb og som heller ikke har rett på arbeidsledighetstrygd? Er det riktig at de skal finansiere skatteletter for de som har det økonomisk bedre enn seg selv?
JEG VAR EN av de som forventet at en borgerlig regjering ville legge mer vekt på individets og familienes frihet enn de rødgrønne.
Jeg hadde forventet at en regjering utgått av de liberale partiene Høyre og Fremskrittspartiet ikke over natten ville straffe de som har valgt annerledes enn det de selv ville ha gjort.
Men i sitt forslag til statsbudsjett valgte de faktisk å opprettholde de rødgrønnes skatteskjerpelse på dette området for å finansiere annen skattelette.
Selvfølgelig kan de argumentere for at det gir en bedre insentivstruktur i skatteopplegget. Men burde man ikke gi folk tid til å innrette seg på et slikt sjokk? Er det god planlegging og over natta slette en årelang fordelingsmessig begrunnet skatteordning?
KRISTELIG FOLKEPARTI greide i budsjettforhandlingene å halvere skatteskjerpelsen. Blant annet VG har beklaget dette sterkt, ettersom det gir dårligere insentiv til både å ta lønnet arbeid og integrering av innvandrere.
Men for noen av de 141.000 ekteparene som befinner seg i skatteklasse 2 og som allerede lever på marginen ville en stor skatteskjerpelse ha vært torpedoen som blåste hele familieøkonomien i stykker.
Men KrF kan neppe forvente seg særlig takk. Hele denne ordningen fikk så liten oppmerksomhet at de færreste nok i det hele tatt fikk med seg hva som skjedde.
|