Det problematiske pensumet

Professor Paul Gooderham kaller arbeidet med sin nye bok "en fryktelig prosess". Han håper det blir lenge til neste gang.

11.12.2013 - Olav Slettebø

I sitt nye kontor i Handelshøyskolens nybygg blar professor Paul Gooderham gjennom boka "International Management". Han har skrevet den sammen med Birgitte Grøgaard og nylig avdøde Odd Nordhaug. Boka er allerede pensum i Canada, Tyskland og Sverige. Og på NHH, så klart.

Samtale om problemet

- Vi selger betydelig mer internasjonalt enn her i landet. Så får vi en liten sjekk engang i året. Men ingen blir rik av å skrive slike bøker. Det er forlaget som tjener mest, sier Gooderham.

Den forrige pensumboken i faget var fra 2003, og den begynte å bli utdatert.

- Nordhaug og jeg hadde en lang samtale om problemet, sier Gooderham.

Det enkleste vi kunne gjort med saken var å lage et kompendium mens vi ventet på at noen andre skulle skrive en oppdatert pensumbok. Det mer tungvinte alternativet var å lage et skikkelig produkt på egenhånd.

- Odd mente ja. Jeg mente: Hvorfor skal vi gidde? Det er en fryktelig prosess. Arbeidet er ekstremt krevende, og i vår verden gir ikke bøker som denne mye uttelling i form av renommé. Det som gir oss status er publisering i avanserte vitenskapelige journaler. Derfor var jeg ikke så begeistret for tanken om å gå løs på en ny bok.

Tidkrevende

Teoridelen i boka bygger på forskning gjort av Gooderham og Nordhaug, og har vært i utvikling siden deres forrige bok fra 2003. Casene er, med ett unntak, helt ferske. De fleste er produsert av eksterne bidragsytere.

- Å skrive gode case tar tid, sier Gooderham og drar på det siste ordet.

- Du må slippe tett inn på bedriften og stille kritiske spørsmål. Bedriftene vil helst servere glansbilder. Det er vi ikke interessert i. Case er et godt pedagogisk virkemiddel, men det er ikke mange bedrifter som synes det er stas å la oss se dem i kortene. Det man normalt får servert av case er så overfladisk at det ikke egentlig ligger noen læring i det. Her har vi prøvd å lage case som tar oss med på innsiden av multinasjonale selskaper, sier Gooderham.

Slått tilbake mot ledelsen

Ett av selskapene som presenteres i boka mente at resultatet ble vel kritisk. I stedet for å utelate caset valgte forfatterne å anonymisere firmaet.

- Temaene som ble tatt opp kunne slått tilbake mot ledelsen, sier Gooderham.

Professoren mener det er et problem at lærebøker tillegges liten verdi i akademiske miljøer, sammenlignet med publisering av ny forskning.

- Man kunne reise en debatt: Hvordan skal businesskoler fungere når man ikke er interessert i å investere i bøker der teori får anledning til å fungere med gode case? Det er ikke noe enkelt svar på det. Kanskje kunne man endret insentivene lokalt, men det ville ikke gitt NHH uttelling på for eksempel Financial Times sine rangeringer. NHH vil gjerne spille i øverste divisjon. Da er det avgjørende hvem som bestemmer hva som gir uttelling. NHH bestemmer ikke spillereglene, sier Gooderham.

Lenge til neste gang

Standardsvaret, mener Gooderham, er vel at hvem som helst kan skrive en lærebok, og bare de færreste kan publisere på toppnivå.

- Det er et helt greit svar, og jeg ville vel kanskje svart det selv. Men samtidig finnes det gode og mindre gode lærebøker.

Utenfor kontorvinduet har de automatiske persiennene åpnet seg opp for å slippe til ettermiddagssolen. Professoren ser heller på sin egen bokhylle.

- Ja, nå har jeg listet opp alle grunnene til hvorfor man ikke bør holde på med å skrive pensumbøker. Hvorfor gjorde vi det likevel? Det er jo egentlig lett å svare på. Det er gøy å drive et godt kurs, og en oppdatert pensumlitteratur er viktig for å få det til. Responsen fra studentene har vært veldig god. Nå satser jeg på at det blir minst 7-8 år før det må gjøres en liknende jobb igjen, sier Paul Gooderham.

Artikkel hentet fra årets siste utgave av NHH Bulletin som kommer ut neste uke