Mer engelsk i undervisningen - Yes or no?

En nordisk ressursgruppe har de siste to årene sett på utfordringer knyttet til økt bruk av engelsk i høyere utdanning. NHH-førsteamanuensis Marita Kristiansen mener vi må bli bedre til å sjonglere norsk og engelsk fagspråk.

06.08.2013 - Erik Nordbø

I en fersk rapport med navnet "Engelsk som undervisningsspråk på nordiske universiteter", har et nettverk av nordiske forskere sett på utfordringer knyttet til økt internasjonalisering på nordiske utdanningsinstitusjoner.

Førsteamanuensis ved NHH, Marita Kristiansen, har vært en del av dette nettverket, og som et ledd i det toårige prosjektet har hun, sammen med kolleger fra UiO og UiB, utarbeidet en egen rapport der funnene for Norge oppsummeres.

Økt engelskbruk kompliserer

Rapporten peker på en økende tendens til bruk av engelsk i undervisningen. Samtidig antyder spørreundersøkelser blant studenter og forelesere at internasjonaliseringen medfører komplikasjoner både på avsender- og mottakersiden. Forelesere uttrykker frustrasjon over at nyansene i det de ønsker å formidle gjerne forsvinner når de blir tvunget til å bruke et fremmedspråk, mens studentene opplever at det krever mer tid og energi å skrive på engelsk.

Førsteamanuensis Kristiansen tror løsningen på språkutfordringene er å konkretisere ferdighetsmål for de ønskede kommunikasjonsferdighetene ved utdanningsinstitusjonene.

- Jeg vil gjerne ha et større fokus på kommunikasjonsferdigheter, og ikke bare på språk isolert sett, sier hun.

Case

Som et godt eksempel på et slikt fokus, trekker Kristiansen frem et case-drevet finanskurs ved NHH hvor undervisningsspråket er engelsk, der studentene blant annet skal skrive en rapport til det fiktive selskapets styre. Kristiansen er ikke ansvarlig for kurset, men gjør det hun kaller et mini-innhopp sammen med en kollega for å gi kvalifisert tilbakemelding på språkbruk og innhold i rapporten samt på studentenes muntlige presentasjon av caset.

- Det som er viktig er at en knytter språktreningen opp til fagene, altså at en jobber med fagspråket og det kommunikasjonsbehovet en spesifikt trenger innen et gitt fagområde, mener Kristiansen.

Leser, lærer og husker bedre

På spørsmål om man burde holde engelsk og norsk samlet eller separert i undervisningen, henviser Kristiansen til Universitets- og høgskolerådets språklige plattform. Der anbefales det å ivareta norskspråklige bachelorgrader for å trene opp ferdighetene innen faglig kommunikasjon, eksempelvis gjennom hjemmeeksamener og semesteroppgaver.

- Jeg mener at vi bør tilstrebe å bruke norsk som undervisningsspråk på grunnivå. Ikke nødvendigvis bare av språkpolitiske hensyn, men fordi en leser, lærer og husker bedre på morsmålet, sier hun.
Hun tror også Universitets- og høgskolerådet har rett når de åpner for økt bruk av fremmedspråk på masternivå.

- Vi kan ikke komme bort fra at engelsk er kjempeviktig å kunne for svært mange når de skal ut i arbeid. Mye vil ha mer, og vi bør bli bedre til å sjonglere både norsk og engelsk fagspråk.

Konkrete strategier, klare mål

For å møte utfordringene knyttet til økt internasjonalisering, ønsker Kristiansen seg konkrete og bevisste språkstrategier og handlingsplaner. Hun mener disse må sette klare mål for både forskning, formidling og undervisning.

Kristiansen tror et steg i riktig retning vil være å spørre seg selv om hvilke kommunikative ferdigheter som kreves i et gitt kurs.

- Er det viktig med muntlig fremstillingsevne? Skal en beherske skriftlige ferdigheter som akademisk skriving, på norsk, på engelsk, spør Kristiansen, og sier at svarene på disse spørsmålene bør utkrystallisere seg i konkrete ferdighetsmål i kursenes planlagte læringsutbytte.

- Dette burde også være styrende for valg av undervisningsspråk, til en viss grad, avslutter hun.

Les rapporten her:

Engelsk som undervisningsspråk