Ledig for livet

Kronikk: Over halvparten av de unge i Spania står uten arbeid. «Mange av dem står i fare for å få resten av yrkeskarrieren ødelagt», skriver Katrine Holm Reiso i Bergens Tidene 08. august.

08.08.2013 - Katrine Holm Reiso

I Spania og Hellas er arbeidsledigheten blant unge under 25 år skyhøy. Over halvparten av de som ønsker å jobbe, står uten arbeid.

Og som om ikke det er ille nok, står disse også i fare for å få resten av yrkeskarrieren sin ødelagt.

Hva skjer egentlig med mennesker som opplever perioder med arbeidsledighet? Sammen med NHH-professor Øivind Anti Nilsen, forsker jeg på det å oppleve arbeidsledighet tidlig i yrkeskarrieren.

I studien vår følger vi mennesker som er bosatt i Norge over en 10-års periode, og analyserer hvorvidt de er arbeidsledige eller ikke. Resultatene vi har funnet så langt, viser at det å være arbeidsledig tidlig i yrkeskarrieren har klar sammenheng med faren for å bli arbeidsledig senere i livet.

Faren for å bli arbeidsledig er faktisk dobbelt så stor blant dem som hadde sin første ledighetsperiode for fem år siden, sammenlignet med dem som ikke opplevde ledighet for fem år siden.

Selv etter ti år er forskjellene betydelige. Dette er dyster lesing for Europas unge ledige.

Spørsmålet er: Skyldes denne sammenhengen nettopp det at man har vært arbeidsledig i seg selv, altså at det rett og slett blir vanskeligere å få jobb etter en periode med ledighet?

Eller er det andre forhold, som for eksempel mangel på evner og motivasjon, som gjør noen mer utsatt for å bli arbeidsledige enn andre?

Ulike studier på området bruker forskjellige, sofistikerte forskningsmetoder for å skille ut effekten av nettopp selve ledigheten.

Noen studier viser for eksempel at de som entrer arbeidsmarkedet etter endt utdanning i økonomiske nedgangstider, gjør det dårligere senere i yrkeslivet enn de som er heldige og går inn i arbeidsmarkedet i oppgangstider.

Og akkurat hvordan arbeidsmarkedet er idet man skal skaffe seg sin første jobb, har man jo fint lite kontroll over selv. Så selv om man har både motivasjon og evner, kan altså en uheldig start virke negativt på resten av yrkeskarrieren.

Men på tross av all denne forskningen, er det ingen som kan si med sikkerhet hvordan det vil gå med de unge søreuropeerne på sikt. Eksisterende studier er nemlig gjort i land med mye lavere arbeidsledighet.

Enkelte teorier tilsier at det er noe ved selve mennesket som endrer seg i løpet av en ledighetsperiode. I tillegg til å gå glipp av verdifull arbeidserfaring, kan man glemme viktig kunnskap og ferdigheter man ikke får brukt mens man er arbeidsledig.

Så selv om man kommer tilbake i jobb, kan det ta tid å bygge opp igjen den tapte kunnskapen. En annen forklaring er at man rett og slett venner seg til å være arbeidsledig.

Etter hvert som tiden går, føles det kanskje ikke så ille å være arbeidsledig lenger. Hvis i tillegg alle vennene dine går ledige, og samfunnet i større grad aksepterer det, vil sannsynligvis motivasjonen for å finne, og holde på, en jobb reduseres.

Dette er dårlig nytt for de ledige søreuropeerne. Den høye ledigheten i Sør-Europa gjør nemlig at folk går ledig lengre. Jo lengre man går ledig, jo større kunnskapstap vil man kunne oppleve og jo mer vant vil man bli til situasjonen.

Med stor sannsynlighet er også flere i omgangskretsen til den enkelte ledige.

En annen teori er at arbeidsgivere forskjellsbehandler jobbsøkere etter hvor mye arbeidsledighet de har opplevd.

I en ansettelsesprosess har arbeidsgiver begrenset med informasjon om søkeren. Perioder med såkalte «hull» i CV-en vil signalisere at søkeren ikke er særlig produktiv - og dermed mindre egent for jobben.

Slik havner søkere som har vært arbeidsledige, lenger ned i søkerbunken, og risikerer å bli forkastet før de i det hele tatt kommer seg på noe jobbintervju.

Kanskje må de ta til takke med en dårligere jobb enn hva som hadde vært tilfelle hvis de ikke hadde opplevd ledighet.

Dersom dette er hovedårsaken til at ledighet er negativt for yrkeskarrieren, kan søreuropeerne puste lettet ut. For hvis så godt som alle søkere har «hull» i CV-en, vil ikke ledigheten kunne tolkes som et tegn på noe som helst av arbeidsgiver.

Man skiller seg rett og slett ikke ut ved å ha opplevd ledighet når «alle» har opplevd det samme.

Forskningen gir ikke noe entydig svar på hva som er den viktigste årsaken - om det er menneskene selv som endrer seg, eller arbeidsgiverne som forskjellsbehandler.

Men det er ikke slik at én teori utelukker en annen, og sannheten er vel at alle disse aspektene ved arbeidsledigheten bidrar i større eller mindre grad til den negative karriereutviklingen.

Så selv om det er vanskelig å svare på akkurat hvor sterkt de unge Søreuropeerne kommer til å bli berørt, er det liten tvil om ledigheten kommer til å sette sitt preg på yrkeskarrieren deres.

Sist verden opplevde en slik ekstremt høy arbeidsledighet blant en hel generasjon, var under den store depresjonen på 1930-tallet.

Krisen den gang er sammenliknbar med i dag. Men den påfølgende historiske hendelsen er forhåpentlig ikke det.

For det som sies å ha satt et endelig punktum for den store depresjonen, var annen verdenskrig