Høyre tar feil om formuesskatten

Innlegg: Høyre forstår ikke hvordan det norske skattesystemet virker. Formuesskatten truer ikke norske arbeidsplasser, skriver professorene Guttorm Schjelderup og Jarle Møen ved Institutt for foretaksøkonomi i VG 16. august.

16.08.2013 - Guttorm Schjelderup og Jarle Møen

En masteroppgave skrevet av to studenter ved Norsk senter for skatteforskning ved NHH fikk stor oppmerksomhet i valgkampåpningen på NRK.

Masteroppgaven undersøker tradisjonelle Høyre-påstander om at formuesskatten hindrer verdiskaping og truer arbeidsplasser. Kort oppsummert finner ikke oppgaven støtte for slike påstander.

Høyre avfeier undersøkelsen. De hevder dels at den er for snever og dels at studentene feiltolker egne funn. I denne kronikken presenterer vi fire grunner til at Høyres kritikk ikke treffer.

Høyre prøver å underkjenne oppgavens konklusjoner fordi den fokuserer på bedrifter med én dominerende eier. Dermed faller familiebedrifter med spredt eierskap utenfor.

Høyre har ikke vært i stand til å forklare hvorfor slike familiebedrifter sliter mer med formuesskatten enn andre.

NHH-studien inkluderer 70 000 bedrifter. I dette utvalget er det flere bedrifter som utløser høyere formuesskatt for eierne enn de genererer i overskudd, enn det en tidligere NHO-studie finner.

Det peker ikke i retning av at bedrifter som sliter med formuesskatten er underrepresentert i masteroppgaven fra NHH.

På partiets hjemmeside skriver høyreleder Erna Solberg: «Det sier seg selv at en skatt som utgjør mer enn det bedriftene har i overskudd er skadelig for norske arbeidsplasser».

Nei, det sier seg ikke selv, og det var hele utgangspunktet for analysen.

NHO-studien nøyde seg med å telle bedrifter, men undersøkte ikke deres finansielle situasjon og tok heller ikke hensyn til eiernes private gjeld.

Masteroppgaven viser at svært mange eiere har privat gjeld og derfor ikke betaler formuesskatt. Den viser også at bedrifter som utløser formuesskatt gjennomgående er svært solide.

De fleste bedriftseiere som er undersøkt betaler små beløp i formuesskatt. Mer enn halvparten av bedriftseierne i utvalget betaler ikke formuesskatt i det hele tatt. Blant de bedriftene som utløser mer formuesskatt for eierne enn de genererer i overskudd er formuesskatten under 50 000 for 63 prosent av dem.

Det er lett å forstå at bedriftseiere som går med underskudd misliker skatten, men det er ikke dekning for å påstå at skatten setter arbeidsplasser i fare. Dette er oppgavens hovedfunn.

Høyre viser i sin tolkning av rapporten at de ikke forstår hvordan det norske skattesystemet virker når de blander sammen årsresultat og utbytte med formuesskatten.

Eiere av bedrifter ønsker å unngå utbytte for å slippe å betale utbytteskatt. Slik sett er det en innelåsningseffekt i det norske skattesystemet og hensikten er å stimulere til investeringer i bedriftene.

Eierne tar utbytte når de behøver penger. Derfor finner studien en sammenheng mellom utbytte og formuesskatt, men ingen sammenheng mellom utbytte og årsresultat.

Mange eiere tar for øvrig ut langt mer i utbytte enn hva formuesskatten tilsier fordi de ønsker midler til å finansiere privat konsum. Det er naturligvis greit, uavhengig av resultatet i det enkelte år.

Innretningen av formuesskatten kan definitivt forbedres, men for de aller rikeste betyr formuesskatten vel så mye som inntektsskatten. Stortingsmelding 11 fra 2010-2011 viser at den er nødvendig for progressiviteten i skattesystemet og spiller en sentral fordelingspolitisk rolle.

Hvor mye skatt de rikeste skal betale er et verdivalg, men eksisterende kunnskap gir ikke dekning for å si at skattelette til de aller rikeste er nødvendig av hensyn til verdiskapingen. Store bunnfradrag og en uendret sats vil sikre at det norske skattesystemet ikke bryter med evneprinsippet.

Før Høyre konkluderer i sin skattepolitikk er det derfor ønskelig med mer forskning.

Man kan bare undre seg over at et kunnskapsparti med regjeringsambisjoner ikke allerede har skaffet seg bedre faktagrunnlag etter 8 år i opposisjon.