Kandidatteamet Victor D. Norman og Inger G. Stensaker

Valgprogram fra kandidatteamet Victor D. Norman og Inger G. Stensaker.

05.04.2013 - Red.

Victor Norman og Inger Stensaker

En ledende, europeisk handelshøyskole

Vårt program ved rektorvalget 2013

Når vi stiller som kandidater ved rektorvalget, er det ikke i jakt på posisjoner eller på vegne av spesielle interesser. Vi trives i de jobbene vi har og har ikke søkt nominasjonen. Vi repre­senterer ikke de fagmiljøene vi kommer fra, vi er ikke agenter for dagens ledelse ved høysko­len - vi er ikke engang talspersoner for studentene, selv om det er studenter som har nominert oss.

Grunnen til at vi stiller, er rett og slett at vi som enkeltpersoner brenner for NHH, tror at vi kan lede høyskolen på en god måte, og mener at det er sunt med åpen konkurranse om leder­vervene.

Vår ambisjon er at NHH skal bli en av de ledende handelshøyskolene i Europa. Vi skal ha fag­miljøer som forskningsmessig er blant de fremste på sine spesialområder, vi skal ha studier som kan konkurrere om de beste studentene i Europa, og vi skal utdanne
kandidater som er ettertraktet i norsk og europeisk næringsliv.

Dette er realistiske mål. De er også nødvendige. Hvis man ikke systematisk jobber for å bli bedre, er man dømt til å stagnere og forvitre.

For å nå målet må vi ved NHH

• bli (enda) mer internasjonale
• systematisk prioritere kvalitet
• markedsrette studieprogrammene
• utvikle undervisningsformer for en digital tid
• lære oss å jobbe på lag

Vi har valgt å organisere programmet vårt rundt disse fem punktene.

Internasjonalisering

NHH må bli enda mer internasjonal enn den er i dag om den skal nå Europatoppen. Vi skal med rette være stolte av studentutvekslingen og det øvrige samarbeidet i CEMS og PIM. Internasjonalisering handler imidlertid om mye mer enn dette. Det handler blant annet om

• at norsk og internasjonalt næringsliv må etterspørre våre kandidater i konkurranse med kandidater utdannet ute
• at våre studenter må komme inn på de beste graduate-programmene i utlandet,
• at våre studier må være attraktive for gode internasjonale studenter,
• at våre forskere må publisere i gode internasjonale tidsskrifter og være del av sterke internasjonale forskningsnettverk.

På alle disse punktene har vi fremdeles mye ugjort.

For å komme videre trenger vi mer enn internasjonaliseringstiltak i snever forstand. Det som må til, er at internasjonalisering gjennomsyrer alt som skjer ved høyskolen - at studie­programmene legges om til internasjonal standard og tilpasses etterspørselen ute, at våre egne bachelor-kandidater oppmuntres til å ta graduate-utdannelse i utlandet, at vi som del av forskningsstrategien gir økonomisk og annen støtte til internasjonale forskernettverk som våre fagfolk er del av, og at vi aktivt jobber for å internasjonalisere arbeidsmarkedet for våre kandidater.

I vårt arbeid vil internasjonalisering derfor ikke være en aktivitet, men en grunnpilar for alt vi skal gjøre når det gjelder studietilbud, undervisning og forskning.

Prioritering av kvalitet

Den andre grunnpilaren i vårt arbeid vil være systematisk prioritering av kvalitet, om nødvendig på bekostning av kvantitet. Vi mener det er viktig å bygge på styrke, ved å støtte opp under (og belønne) enkeltpersoner og fagmiljøer som gjør en god jobb - innen forskning, undervisning eller formidling. Vi mener også at det er viktigere å kunne tilby gode folk gode arbeidsvilkår enn å ha størst mulig faglig stab - og at det er mer avgjørende for NHH å ha et undervisningstilbud av høy kvalitet enn å tilby studentene flest mulig kurs.

I tillegg til å la prioritering av kvalitet og konsentrasjon gjennomsyre alt vi gjør, ønsker vi å få en gjennomgang og revurdering av insentivsystemene ved NHH. Formålet vil være å komme frem til et system som belønner de riktige tingene (god forskning, undervisning og formidling) og som samtidig oppfattes som horisontalt rettferdig.

Markedsretting av studieprogrammene

Skal internasjonalisering bli noe mer enn en floskel, må NHH ha studieprogrammer som

• er tilpasset standarden i Europa
• innholdsmessig svarer til det europeiske studenter etterspør og
• kvalitetsmessig kan konkurrere med tilbudene ute.

Bachelor-studiet ved høyskolen synes å være på riktig spor i så henseende. Strukturen i studiet virker fornuftig, utviklingen av gode VOA-kurs gjør etter hvert studiet mer spennende, og det gjøres et godt og kreativt arbeid for å heve undervisningskvaliteten.

Master-studiene ved NHH er også innholdsmessig gode, men det er etter vår mening behov for en gjennomgripende vurdering av struktur og profil. Sammenligner vi med ledende han­delshøyskoler i Europa (som HEC, Bocconi og LBS) er det påfallende at vi mangler fullspe­sialiserte master-studier (i f.eks. finans eller ledelse) og at vi ikke har noe tilbud til studenter med en ikke-økonomisk bachelor-utdannelse. Noe av det første vi vil gjøre om vi blir valgt, er å sette i gang et arbeid for å vurdere denne delen av studieporteføljen.

Et minst like alvorlig problem knytter seg til toppen av studiepyramiden ved NHH. Skal vi konkurrere internasjonalt, må vi ha et bedre tilbud til de studentene som ønsker sterk faglig fordypning; og samtidig må veien fra bachelor til doktorgrad bli kortere. Det er et paradoks at de beste institusjonene i USA tar opp studenter til doktorgradsstudier direkte fra bachelor, mens vi (og andre europeiske institusjoner) krever at de går veien om et master-studium som i noen tilfeller gir dem lite tilleggsgrunnlag for videre studier.

Det foreligger allerede en spennende innstilling fra utvalget som har sett på en såkalt "ny høyere avdeling". Vi tror denne kan være første skritt på veien mot en revitalisert spesialist- og forskerutdannelse, og at den også vil gjøre det langt mer attraktivt å ta doktorgrad ved NHH.

Utvikling av undervisningsformer for en digital tid

Det vil alltid være behov for å jobbe med undervisningsformene ved NHH. Vi (og andre) står imidlertid overfor helt nye utfordringer i forbindelse med de alternative tilbudene som i stadig større grad blir tilgjengelige digitalt. Vi mener at det krever revurdering av hele måten vi samvirker med studentene på. Hvis forelesninger av de fremste eksperter i verden kan streames direkte til studentene, er det meningsløst å bruke våre knappe ressurser til å holde dårligere utgaver av de samme forelesningene i aud. max.

Det vil kreve både innsats og tid å finne ut hvordan vi best kan utnytte de mulighetene dette gir oss; men det haster å komme i gang. Vi ønsker derfor umiddelbart å nedsette en ekspertgruppe, med både eksterne og interne medlemmer, som kan tegne et mulighetskart og skissere hvilke valgmuligheter vi har. I bakkant av dette må vi så selv treffe valgene og komme i gang med utviklingsarbeidet.

Lagspill

Det siste, og aller viktigste, punktet på vår liste handler om måten vi ved NHH skal jobbe sammen på - faglig, kollegialt og styringsmessig.

Det har vært vanlig å si at NHH er styrt nedenfra, og det er utvilsomt mye riktig i det. Det har alltid vært gode utfoldelsesmuligheter for miljøer og enkeltpersoner som selv har tatt initiativ, og det har vært stor frihet for den enkelte til selv å forme sin hverdag. Dette er kulturtrekk som vi ønsker å videreføre og bygge videre på.

Det er imidlertid galt å si at NHH har vært styrt på denne måten. Det er riktigere å si at den har vært ustyrt. Det vil vi gjøre noe med. Ikke ved å innføre styring ovenfra, ikke ved omfat­tende organisatoriske endringer, men ved å utvikle fagfellesskapet til å bli et samlende styringsforum.

Konkret vil vi innføre en faglig ledelsesmodell for høyskolen der instituttene får mest mulig frihet og ansvar, og der samordning og beslutninger som må fattes på høyere nivå fattes i en ledergruppe som består av rektor, prorektor, instituttstyrerne, dekanene og representanter for studentene. Denne vil ha faste, ukentlige møter som sikrer god informasjonsutveksling og gir tilstrekkelig tid til meningsutveksling og bearbeiding av enkeltsaker til at normen blir lagspill istedenfor konfrontasjon.

Når det gjelder den samlede, overordnede ledelsen av høyskolen, er høyskolen avhengig av et godt og tett samarbeid mellom rektor og direktør. Ved høyskolen har vi lang tradisjon for at rektor i det samarbeidet skal være primus inter pares, noe som også formelt følger av rektors roller som både styreleder og faglig leder. Med det som utgangspunkt vil vi ta et helhetsansvar for at høyskolen fungerer godt både faglig og administrativt, jobbe nært med direktøren for å få dette til, men samtidig ha respekt for at direktøren må ha handlefrihet til å gjøre den jobben han er ansatt for å gjøre og løse de oppgavene han er pålagt etter universitets- og høyskoleloven.

Formelle ledelses- og styringsarenaer er viktige. Skal vi spille på lag, må vi imidlertid også ha en kultur som bygger opp under lagspill. Det kan ikke vedtas, men det kan bygges over tid. Vi vil bruke krefter på å gjøre det.