Den uendelige historien
Innlegg: Kan vi ikke prøve det enkle og la markedsmekanismene virke i bokmarkedet, spør William Brochs-Haukedal i Dagens Næringsliv 3. april 2013.
03.04.2013 - William Brochs-Haukedal
Som ivrig e-bokleser har jeg fulgt debatten om boklov med både interesse og undring.
Konkurransedirektør Christine Meyers innlegg var både opplysende og betryggende for en vanlig konsument som jeg: Fri konkurranse supplert med offentlige fokuserte tiltak vil resultere i et litteraturtilbud vi ønsker oss til priser vi kan leve med. Dette er forståelig for de aller fleste, og gjenkjennelig for dem som regelmessig laster ned bøker fra internasjonale nettbokhandler.
Men min enkle forståelse av dette forholdet blir utfordret av kulturminister Hadia Tajik og Forleggerforeningens direktør Kristenn Einarsonn, som begge igjen prøver å selge inn bokloven og fastpris for bøker - og som vil begrense konkurransen i bokmarkedet.
Dette er interessant: Hvordan kan konkurransebegrensning gi meg både bedre utvalg og bedre priser? Jeg ønsker å forstå, men gjør det fortsatt ikke. Jeg finner meninger og henvisninger til Oslo Economics, men mitt blikk ser norske nettbokhandler som ikke fungerer. Jeg ser også dyre norske bøker, lave royalties til forfatterne, og rike norske forlag. Og jeg tenker at om jeg var forlegger, ville jeg ønsket meg en boklov som ga meg lov til å sette mine egne priser - uten å være redd for å bli underpriset av konkurrenter.
Ett argument ser jeg og som virker tilforlatelig: Bokloven kan gjøre det mindre risikofylt for forlag å utgi litteratur med usikker lønnsomhet. Slik kan de være med på å sikre et kulturelt mangfold. Men også her skurrer det.
Skal det være opp til kommersielle aktører å sikre et nasjonalt kulturelt liv? Det er mulig at mennesker med eierinteresser i forlag oppfatter seg som kulturbyggere, men jeg tror det ikke. De har vel forventninger om avkastning på sine surt ervervede penger, de som alle andre?
Et annet og tilgrensende argument er nesten provoserende dårlig. Det tas utgangspunkt i at bokloven sikrer opprettholdelsen av bokhandler. Dette er viktig fordi man der kan få god produktveiledning (i tillegg til det unevnte: å beskytte forlagenes investeringer i en bransje på vei ned).
Jeg vet ikke hvordan andre har det, men jeg har ikke truffet litteraturvitere, forfattere, eller litteraturkritikere i norske bokhandler. Jeg har truffet engasjerte lesere blant ansatte, som kan fortelle meg at «denne likte jeg» og «denne likte jeg bedre». Det er ok, men jeg får mer ut av andre leseres vurderinger på for eksempel Amazons nettsider - for ikke å snakke om avisenes bokomtaler.
Det er hyggelig å gå i en bokhandel, men er forbrukerne beredt til å bruke tid der og betale kostnadene?
Kjære Hadia og Kristenn, jeg vet at dere vil oss lesere alt godt og at vi kanskje ikke helt er innforstått med hvor vanskelig det er, dette med politikk og butikk. Men likevel, kan vi ikke prøve det enkle denne gangen?
La markedsmekanismene slippe til, og sett etter hvert inn noen målrettede tiltak der det viser seg nødvendig. På den måten blir vi alle mer fornøyd, og kan bruke kreftene til det vi hver for oss er best til.
|