Kunnskapserklæringen

Akademiker

Kronikk. - En felles strategi for å investere i mer samspill mellom forskning, utdanning og innovasjon, skriver lederne i utdannings-Norge, deriblant Jan I. Haaland (leder i UHR).

30.03.2012 - Inge Jan Henjesand, Nils Christian Stenseth, Terje Handeland, Bjarne Hodne, Lars Holden, Roy Helge Gabrielsen, Kim Kantardjiev, John Leirvaag, Lise Lyngsnes Randeberg og Jan I. Haaland.


Som representanter for forskning og utdanning, arbeidsliv, næringsliv og studenter ønsker vi sammen med myndighetene å bidra til et krafttak for kunnskap ved å mobilisere det offentlige og næringslivet til økte investeringer i kvalitet og samspill.

Forskning, utdanning og forskningsdrevet innovasjon er grunnleggende for det moderne samfunn, den velferd og den velstand som vi har i dag. Nasjonale og globale utfordringer som bærekraftig utvikling, klima, energi, migrasjon, fattigdom, matproduksjon og helse, krever at det satses sterkere på kunnskapsutvikling. Forskning og innovasjon kan gi vesentlige bidrag til løsningene. Europa er inne i en vanskelig økonomisk situasjon som tegner til å kunne bli langvarig. Dette vil igjen påvirke sysselsetting og etterspørsel og dermed næringslivets evne til å investere i forskning og utvikling. Det er et paradoks at samtidig som det langsiktige svaret på bærekraftig utvikling er å øke investeringene innenfor utdanning, forskning og innovasjon, reduserer flere europeiske land sine investeringer i ny kunnskap.

Norge står her i en unik særstilling og har muligheten til å velge andre strategier enn mange andre land. Med sine økonomiske og forskningsmessige ressurser kan Norge investere og stimulere til mer forskning og innovasjon i bred forstand. Vi kan utvikle verdensledende kompetanse på områder av spesiell betydning for landet, og hvor vi kan bidra internasjonalt, som vi har gjort på petroleumssektoren og gjennom havbruk. Men minst like viktig er det å utvikle områder vi ennå ikke vet har betydning for en framtid vi ennå ikke kjenner. Som Stoltenberg har sagt: "det vi skal leve av kommer til å handle om kunnskap [1]" og "Vi trenger flaggskip som viser vei og vi må vite at vårt forskningssystem muliggjør verdensledende forskning.[2]"

For å få til dette har vi en jobb å gjøre - sammen! Gjennom Kunnskapserklæringen har vi i fellesskap utarbeidet følgende innspill til Regjeringens arbeid med ny forskningsmelding:

Mer samspill

Kunnskapssystemet er ikke et lukket system. Vi må få til et bedre samspill mellom aktivitetene innenfor utdanning, forskning og innovasjon og mellom lærestedene og samfunnet forøvrig. Man trenger kommunikasjon og flyt begge veier. Nytenkning og utvikling sikres ved rekruttering av nye studenter og forskere både nasjonalt og internasjonalt, samt ved sterkere involvering av mennesker fra samfunns- og næringsliv forøvrig. Næringslivet kan bidra inn mot forskning og utdanning med sitt virkelighetsbilde, sine problemstillinger og sin kompetanse. De beste spørsmålene dukker ofte opp der faget utøves i praksis, - som i industrien, næringslivet eller i sykehusene. Studenter og vitenskapelige ansatte som har erfaring fra bedrifter eller i offentlig sektor har ofte med seg mange gode innspill når de kommer tilbake til sitt fagmiljø.

Høyere kvalitet

For å holde tritt med den internasjonale konkurransen må større deler av norsk forskning være av fremste klasse. Da vil vi kunne bidra sterkere, og tiltrekke oss internasjonal kompetanse. Internasjonalisering er en avgjørende kvalitetsdriver, også innad i Norge. Det innebærer at flere norske institusjoner må løfte seg til et internasjonalt nivå. Mens kvalitetsheving hovedsakelig er et ansvar for fagmiljøer og forskningsinstitusjoner, vil deres rammebetingelser for sin aktivitet på et internasjonalt nivå være et viktig tema for myndighetene. Internasjonale kvalitetsstandarder skal i større grad legges til grunn ved tildeling og fordeling av forskningsressurser, bl.a. gjennom økt bruk av fagfellevurderinger og evalueringer som grunnlag for prioriteringer. Videre må vi videreutvikle og utvide satsinger som er knyttet til fremragende kvalitet i forskningen.

Større investeringer i kunnskap

De offentlige investeringene i kunnskap, forskning og innovasjon må opp på et permanent høyere nivå. Den totale ressursinnsatsen til norsk forskning må heves til tilsvarende 3 % av BNP innen 2020. Det gjelder både midler til forskning ved universiteter, høyskoler og institutter og midler som er ment å utløse forskningsinnsats i næringslivet og stimulering av ytterligere forskning finansiert av brukere i offentlig sektor og næringslivet. Alle sektorer bør i større grad enn i dag etterspørre og bruke kunnskap av relevans for å løse konkrete samfunnsproblemer. Videre bør internasjonaliseringen av norsk forskning stimuleres ytterligere ved bedrete finansieringsordninger.

Mer langsiktighet

Forskningens langsiktige karakter må være en avgjørende premiss i politikkutviklingen for forskningssystemet. For å sikre forskning som ingen ennå etterspør, bør en nasjonal forskningspolitikk gi rom for åpenhet og langsiktighet i alle sektorer. Økt mulighet for langsiktig kompetansebygging er svært viktig, ikke bare i UH-sektoren, men også i instituttsektoren og i næringslivsforskningen. Vi inviterer derfor til et bredt og forpliktende politisk samarbeid om den norske forskningspolitikken hvor også det langsiktige kunnskapsbehovet ivaretas og bygges inn i videreutvikling av finansieringsordninger, virkemidler og prioriteringer.

Flere gode forskere

EU har anslått at Europa trenger 1 million flere forskere fram mot 2020. For at Norge skal bidra sterkere til den internasjonale kunnskapsproduksjonen, må Norge både utdanne og rekruttere flere forskere, både norske og utenlandske. At flere forskere er mobile, er en utvikling som både er ønskelig og nødvendig fremover. Utfordringen er å tiltrekke og holde på de beste. Fremragende fagmiljøer, internasjonalt aktive læresteder, god rekrutterings- og personalpolitikk og et godt tilpasset regelverk for et internasjonalt arbeidsmarked for forskere og deres familier er alle avgjørende betingelser for et vellykket krafttak for forskning.

Gjennom Kunnskapserklæringen står vi sammen om et Krafttak for kunnskap.

Abelia v/Inge Jan Henjesand, leder for forsknings-, innovasjons- og næringspolitikk, Det Norske Videnskaps-Akademi v/Nils Christian Stenseth, Foreningen for innovasjonsselskapene i Norge (FIN) v/styreleder Terje Handeland, adm dir Ipark AS, Forskerforbundet v/Bjarne Hodne, Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) v/Lars Holden, Norges Tekniske Vitenskapsakademi v/professor Roy Helge Gabrielsen, UiO, Norsk studentorganisasjon (NSO) v/Kim Kantardjiev, Norsk Tjenestemannslag (NTL) v/forbundsleder John Leirvaag, Tekna v/Lise Lyngsnes Randeberg og Universitets- og høgskolerådet (UHR) v/Jan I. Haaland.


Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive