Audi A4 Quattro

Victor D. Norman

Kronikk: Jeg har nylig bestilt ny bil - med bensinmotor. Jeg burde ha dårlig klimasamvittighet for at bilen er større enn det jeg trenger til daglig; men jeg skulle gjerne ha plass til min sønns rullestol, så det har jeg ikke, skriver professor Victor D. Norman i Dagens Næringsliv 15. desember 2012.

15.12.2012 - Victor D. Norman


Jeg har derimot litt dårlig samvittighet fordi jeg kommer til å kjøre bilen til jobb hver dag istedenfor å ta buss; men siden avstanden bare er tre kilometer og utslippene tilsvarende små, kan jeg leve med det også.

Jeg har skikkelig dårlig samvittighet for å ha valgt firehjulstrekk, som jeg ikke trenger i det hele tatt, men det må Jeremy Clarkson og Top Gear ta ansvaret for.

Det jeg derimot ikke har dårlig samvittighet for, er å ha valgt bensinmotor. Med turbomotor og 180 Hk og quattro er CO2-utslippene fra min bil rundt 160 g/km. Hadde jeg i stedet valgt en elbil, kunne jeg risikere å påføre atmosfæren opp mot 200 unødige gram CO2 per kilometer kjørt. Riktignok ville bilen i seg selv ikke ha sluppet ut noe i det hele tatt; men den strømmen som medgikk kunne alternativt vært solgt til utlandet og der erstattet kraft fra kullfyrte kraftverk. Isåfall ville klimakostnaden ved kjøring av elbil vært på 200 gram CO2 per kilometer.

Selv med for stor bil, for kraftig motor og unødvendig firehjulstrekk har jeg altså mindre grunn til å ha dårlig samvittighet enn de av mine kolleger som med eplekjekke miljøsmil kjører elbil til jobben og på toppen av det hele får særlig tilrettelagt parkeringsplass rett ved inngangen!

Jeg markerte mitt moralske overtak ved å parkere på en av elbilplassene igår!

Den politiske begeistringen for elbiler er bare ett av mange eksempler på alvorlige feilslutninger i klimapolitikken.

Et annet eksempel er CO2-kompensasjonsordningen for norsk industri som regjeringen lanserte i høst.

Ordningen har sin bakgrunn i at CO2-kvotesystemet i EU har ført til økte strømpriser i Europa, siden det meste av europeisk strøm kommer fra fossilt brensel. Med det har også norske strømpriser steget. Det synes industrien er urimelig og uheldig - urimelig fordi norsk industri er basert på vannkraft, og uheldig fordi det kan føre til at produksjon av aluminium og andre kraftkrevende produkter flyttes til land med en mindre opplyst holdning til klimaspørsmål enn det vi har i Europa.

Som Jens Stoltenberg sa da ordningen ble lansert: «Det handler om å kutte CO2-utslippene, ikke flytte dem.»

Resonnementet er besnærende, men ufullstendig. Det er riktig at ordningen kan forhindre at aluminiumsproduksjon flyttes fra Norge til Midtøsten, med de negative klimagasseffektene det kunne ha. Fordi vi i så fall legger beslag på vannkraft som ellers kunne være eksportert, vil imidlertid kraftprisene ellers i Europa bli høyere, og det kan føre til at produksjon av andre varer, andre steder i Europa, blir flyttet ut i stedet. Det hører også med i regnestykket.

Det er ikke bedre å flytte CO2-utslipp fra Italia til India enn å flytte dem fra Norge til Bahrain.

Det er mulig at nettoeffekten av kompensasjonsordningen vil være lavere globale utslipp - men det er like sannsynlig at nettoeffekten er den motsatte. I beste fall er ordningen derfor misforstått klimapolitikk, i verste fall nok en støtteordning for norsk metallindustri.

Jeg kunne ha nevnt flere eksempler - min favoritt er elektrifiseringen av oljeproduksjonen på norsk sokkel (et tiltak som i beste fall har absolutt null klimaeffekt) - men det generelle poenget er vel etterhvert klart: God klimapolitikk i en verden uten et globalt kvotesystem krever at man tenker gjennom hele kjeden av virkninger. Det er det de færreste som klarer.

Jeg klarte det forresten ikke, jeg heller. CO2-kvotesystemet som er innført i EU (og som vi er en del av) omfatter kraftproduksjon, men ikke transport. Det betyr at mitt resonnement om bilmotorer er galt for vårt vedkommende: Bruk av elkraft til biler i Europa fører ikke til økte CO2-utslipp - det påvirker bare prisen på utslippskvoter. Bruk av bensin til biler, som ikke er del av kvotesystemet, vil derimot gi økte utslipp.

Under EU-systemet vil derfor overgang til elbiler samlet sett føre til reduserte utslipp.

Så kanskje jeg burde ha samvittighetskvaler likevel? Eller kanskje ikke. Den underliggende realiteten - at elbiler neppe er å foretrekke fra et klimasynspunkt - endres ikke av EUs kvotesystem. Problemet er de politikerne, i EU og ellers, som ikke har mannet seg opp til å inkludere transport i kvotesystemet.

Vår fremste ekspert på klimapolitikk, Michael Hoel, har sagt at klimapolitikk ikke er noe for amatører. Dessverre virker det som om det i praksis er nettopp det det er.


Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive