Oppsiktsvekkende kritikk av Sjøkrigsskolen

Lederskapsutdanningen ved Sjøkrigsskolen svikter. Det kommer fram i en doktoravhandling som avlegges ved NHH denne måneden. - Kadettenes atferd er mer egnet for å gjennomføre 1. verdenskrig på nytt, sier Odd Arne Nissestad.

12.06.2008 - Sigrid Folkestad

Odd Arne Nissestad disputerer ved NHH 27. juni med avhandlingen Leadership Development: An Empiric Study of Effectiveness of the Leadership Development Program at The Royal Norwegian Naval Academy and its Impact on Preparing Officers to Executive Leadership in Today's Conflicts and the Conflicts in the Years Ahead. Avhandlingen er innlevert ved Institutt for strategi og ledelse.

Lederskap for første verdenskrig

Nissestad vet at resultatene i avhandlingen vil vekke oppsikt.

- Programmet som skal utvikle godt lederskap hos kadettene, svikter. Kadettenes rollerepertoar er begrenset, og de mangler modenhet. Resultatet er en rigid lederatferd, og skolen klarer ikke å utvikle den nødvendige åpenhet og fleksibilitet som kreves for å kunne tilpasse seg nye, vanskelige situasjoner, sier Odd Arne Nissestad.

Nissestads primære siktemål med avhandlingen har vært å besvare spørsmålet om hvorvidt Sjøkrigsskolen (SKSK) gir kadettene en god lederskapsutdannelse som gjør dem i stand til å håndtere dagens og morgendagens konflikter. Nissestad, som for tiden er i permisjon fra sin stilling som kommandørkaptein, gikk selv på Sjøkrigsskolen på 1980-tallet.

Resultatet er svært lite tilfredsstillende, mener Nissestad. Utdanningen lærer ikke kadettene å utøve et lederskap som er egnet for eller tilpasset til de konfliktene offiserene skal takle i dag eller i morgen.

- Lederskapet er mer egnet for å gjennomføre første verdenskrig på nytt, sier Nissestad.

Samtidig understreker Nissestad at Sjøkrigsskolen, i motsetning til de fleste andre institusjoner som hevder de utvikler ledere, har en meget god konseptuell tilnæring og et solid grunnlag for å utdanne offiserer. Ikke desto mindre, funnene i hans avhandling er entydige, og han er overrasket over at alle resultater peker i samme retning.

- La meg si det slik. Hvis min sønn ønsket å ta utdanning ved Sjøkrigsskolen, ville jeg nok ha tatt en lengre samtale om hans valg.

Person-gruppe relasjon

I avhandlingen har Nissestad gjennomført undersøkelser av lederskapsutviklingsprogrammet som går over det første året kadettene studerer ved SKSK. Hans undersøkelser baserer seg blant annet på et sett måleredskaper som går under betegnelsen systematizing person-group relation (SPGR). Metoden måler den kompetansen som enkeltpersoner, grupper og organisasjoner har for å utvikle og holde på viktige, gode relasjoner. Dette er åpenbart viktige egenskaper for offiserer som sendes ut i konfliktområder. Gjennom arbeidet har Nissestad kunnet studere forhold som gir rom for vekst og modning hos enkeltpersonen og gruppen. Nissestads undersøkelser dekker fire årskull, fra 2001 til og med 2004. Her har kadettene blitt målt før oppstart, underveis og så etter at lederskapsutdanningen er ferdig. Nissestad har målt effekten av programmet ved å sammenlikne resultatene fra testene før og etter at kadettene har vært gjennom Sjøforsvarets lederutviklingsprogram.

Han sier selv at det er svakheter ved bruk av en slik metode, men at styrken ved den er at den dekker alle kadettene på kullet, og at målingene går over så lang tid, og dekker meget reelle situasjoner hvor ledelse må utøves.

- Ved Sjøkrigsskolen er det tenkt konseptuelt meget bra, men effekten er langt fra tilfredsstillende. Kadettene utvikler ikke sitt rollerepertoar. De blir ikke i stand til å finne ut av de interaksjonene som skaper det miljøet og initiativet som skal til for å utvikle modenhet hos kadettene.

Rigid og forutsigbar

I avhandlingen finner Nissestad at initiativ ble tatt av de dominerende kadettene, noe som ga lite rom for variasjon og effektivitet, siden disse hemmet de øvrige lagmedlemmenes energi, initiativ og kreativitet. Sluttresultatet ble verken individuell utvikling eller teamutvikling.

- Jeg mener at funnene i avhandlingen indikerer at kadettene vil slite svært hardt med å håndtere den type dynamisk, organisk og uforutsigbar motstand de kan risikere å møte i framtiden. For å klare dette kreves det et langt høyere modningsnivå, sier Nissestad.

- Lederatferden blir rigid, uniform og forutsigbar, sier han. Nissestad mener at dette er alvorlig fordi konsekvensene av mangelfull lederskapsopplæring vil bidra til at offiserer på oppdrag blant annet vil isolere seg fra lokalbefolkningen de er satt til å hjelpe. Til slutt vil de også isolere seg sin egen gruppe, fordi de ikke er i stand til å holde på folks tillit.

- Resultatet av dette er moralsk isolasjon som en har sett både i Afghanistan og i Irak. Menneskene har ikke fått et bedre liv. Står for eksempel Taliban sterkere i dag enn for noen år siden? Er det mer eller mindre opiumproduksjon? For å snu en slik utvikling kreves det en fundamental endring av forståelsen av militærmakt - krig må forstås i konteksten av alt annet enn krig, og en slik forståelse krever offiserer som kan håndtere konflikten mentalt og moralsk gjennom sin evne til samhandling internt og eksternt, sier forskeren.

OVERRASKET. Odd Arne Nissestad har selv utdannelse fra Sjøkrigsskolen og er overrasket over de entydige resultatene fra undersøkelsen.

Verdi utenfor Forsvaret

Han mener dette er en meget stor kulturell utfordring.

- Jeg finner at det blant kadettene, og i Forsvaret generelt, er en meget ensidig kultur med liten variasjon og dermed redusert evne til tilpasning. Den kjennetegnes ved sterke patriarkalske trekk med en meget sterk vektlegging av ritualer og tradisjoner. Dagens komplekse trusselbilde utfordrer Forsvarets kultur. I dag står vi ovenfor motstandere som bruker psykologi og moral for å kjempe for sin sak. They swim in the sea of people, for å sitere Mao, de er formløse og "uangripelige".

Dette er fjerdegenerasjons krigføring. Her ligger det en rekke fundamentale utfordringer, mener Nissestad, og offiserens lederatferd er en av disse.

Ble du overrasket etter å ha gjennomført undersøkelsene?

- Jeg ble overrasket over at alle resultatene peker så entydig i samme retning, Men det er verdt å merke seg, mener Nissestad, at SKSK er den utdanningsinstitusjonen som har tatt lederutdanningen mest seriøst både i Forsvaret og i Norge. Sjøkrigsskolen har det beste omdømmet når det gjelder lederskapsutdanning i Forsvaret.

Hva tror du funnene dine vil føre til?

- Det verste som kan skje er at avhandlingen blir lagt i en skuff. Jeg mener resultatene gir grunnlag for å gjøre noen viktige endringer, blant annet må Forsvaret se på sin rekrutteringsstrategi. For meg blir det et paradoks at majoriteten av dem som søker til Forsvaret, tiltrekkes av stabilitet og trygghet, de er med andre ord tiltrukket av en organisasjon med et utdatert omdømme, noe som gjør at endring blir enda vanskeligere. Sjøkrigsskolen må i tillegg, mener Nissestad, prioritere lederskapsutdanningen og fremstå med et helhetlig fokus, og de som jobber med kadettene må gis en bedre bakgrunn og lengre trening på lederskapsutdanning.

Har dette arbeidet noen verdi utenfor Forsvaret?

- Ja, absolutt. Den tilfører fagfeltet en del ny og spennende innsikt med tanke på hva som skal til for å få effekt av leder- og teamutvikling et område hvor det brukes millioner av kroner på utdaterte konsepter hvor effektene er tvilsomme og ikke kan diskuteres.

Og reaksjonene?

- Dette blir nok ikke populært, men jeg håper at det kan bidra til en debatt og en positiv endring på sikt, sier Nissestad avslutningsvis.

Denne artikkelen er hentet fra NHH Bulletin 2-2008.