Fattigdomsbekjempelse etter sparebankmodellen

Mikrofinansorganisasjoner kan lære mye av de norske sparebankene. Det hevder Roy Mersland, konsulent for mikrofinansorganisasjoner og doktorgradsstudent ved Universitetet i Agder. De norske Sparebankene avskaffet fattigkassen uten privat eierskap, og er fortsatt konkurransedyktige.

31.01.2008 - Per Bjarte Ulvedal Nes

- Årsaken til sparebankenes suksess er at de involverte mye av lokalsamfunnet i styringen. Det sa Mersland da han presenterte sitt arbeid om mikrofinans og corporate governance under Fibe-konferansen ved NHH i januar.

- De lokale myndighetene involverte seg i driften, presten satt i styret og kundene visste hvordan det sto til i banken. Det forteller Roy Mersland om sparebankene som i sin tid løftet mange nordmenn ut av fattigdom. Nå mener han at mikrofinansorganisasjoner fra Bangladesh til Kongo bør lære noe av sine norske forgjengere.

Mikrofinansorganisasjoner varierer fra rene ideelle stiftelser til privateide banker. Deres felles prosjekt er å tilby banktjenester til verdens fattige. Sparekontoer og små lån gjør fattige i stand til å planlegge sin økonomiske fremtid.

Dårlig styring med alvorlige konsekvenser
- I mikrofinansorganisasjoner er det ofte vanlig at styremedlemmer ikke stiller opp til møtene, de som sitter der har ofte ingen interesse i banken utenom å pleie sitt ego. Styremedlemmene er typisk lokal middelklasse med økonomiutdannelse, sier Mersland.

Styrene fungerer ofte dårlig og plages av sviktende resultater. Det betyr at ressurser som skulle kommet fattige til gode blir dårlig anvendt.

- Det er veldig mange mikrofinansorganisasjoner i markedet nå, et par tusen forsøker å være profesjonelle, men det er tusener av andre aktører av svært ymse kvalitet, i tillegg er det hundretusener av små spare- og kredittoperativer. I India alene er det over 100.000 slike.

Markedet er veldig stort, verdensbanken anslår at etterspørselen etter mikrolån er ca. 300 milliarder. dollar, og at kun 5 prosent av etterspørselen er møtt. Når det i tillegg viser seg at mikrofinansorganisasjonene kan tjene gode penger, tiltrekkes store mengder kapital.

Enkel finansiering gir lav terskel for etablering, dermed er det ikke kun seriøse mikrofinansorganisasjoner som etableres. På den ene siden betyr flere organisasjoner at flere tilbyr lån på forskjellige vilkår, på den andre siden øker risikoen for dårlig styring.

Økonomisk teori bommer
Den klassiske økonomiske forklaringen på dårlig styring er det uklare eierskapet i slike organisasjoner. Økonomisk teori tilsier at privatisering av organisasjoner burde sikre mer effektiv drift.

- Alle policy-anbefalinger sier at effektiviteten blir høyere med private eiere, min forskning viser at dette ofte er feil. Det er andre mekanismer som driver effektivitet, hevder Merland.

I sin undersøkelse av mikrofinansorganisasjoner med ulike eierskapsordninger finner Mersland ingen sammenheng mellom effektivitet og resultater på den ene siden, og eierskapsform på den andre. Eierskapet er med andre ord ikke problemet.

Se til sparebanken
En måte mikrofinansorganisasjonene kan lære på er å se på lignende organisasjoner som har lykkes. De norske sparebankene er gode eksempler fordi de ligner og fordi de har lykkes.

- Sparebankene ble startet med like uklare eierskapsforhold som mikrofinansorganisasjonene har i dag, men de hadde samme mål da som nå. Eierne var "bygda" og målet ved etablering var å avskaffe fattigkassen, sier Merland.

Styrene i de norske sparebankene involverte kundene sine, de lokale myndighetene og velstående enkeltpersoner som bidro. I tillegg satt gjerne presten i styret.

- Slike styrer skapte tillitt og legitimitet, kundene stolte på at pengene ble investert til deres eget og heles bygdas beste, sier Merland.