Pengevoktere fyller 200 år

Det kan gå veldig dårlig hvis ikke en sentralbank er uavhengig av statsmakten. Historien om norsk pengevesen har flere eksempler på svært uheldig politisk innblanding.

11.11.2014 - Tekst: Sigrid Folkestad Foto: Helge Skodvin

- I dag har Norges Bank stor uavhengighet, men vi har sett at det kan gå veldig dårlig hvis ikke en sentralbank kan operere selvstendig, sier Jan Tore Klovland, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH.

Feirer sentralbanken i 2016

I 2016 fyller Norges Bank 200 år. Jubileet skal markeres med en fagbok av og for økonomer.

Klovland er en av tre forskere som skriver verket om pengehistorien og Norges Bank. Sammen med forsker Lars Fredrik Øksendal og direktør Øyvind Eitrheim, begge fra Norges Bank, jobber de med et manus som skal gis ut på et større internasjonalt forlag.

I den kronologiske 200-årslinjen de presenterer vil finansielle kriser få oppmerksomhet. Når den økonomiske stabiliteten vakler, kommer den økonomiske politikken og sentralbankens manøvreringsevne tydelig fram.

Avgjørende øyeblikk

- Fordi dette er "triggering moments". Kriser utløser tiltak og driver sentralbankutviklingen videre. Og diskusjonen om arbeidsdelingen mellom sentralbank og myndigheter er fundamental, spesielt i krisetider, sier Lars Fredrik Øksendal.

Et ekstremt eksempel på politisk innblanding, mener Klovland, er fra første verdenskrig da sentralbanken mer eller mindre ble tvunget til å cashe ut for regjeringen. Banken sprøytet masse penger inn i økonomien, noe som førte til en kraftig oppblåst økonomi, som til slutt sprakk.

- To store feil ble begått. Altfor mye penger ble sprøytet inn i økonomien fra første verdenskrig og til 1920. Så kom sentralbanksjef Nicolai Rygg inn med deflasjonspolitikk.

Dobbeltfeil

Dette er et handlingsmønster Klovland har sett flere ganger inntreffe i historien. Han sammenlikner det med feil som begås av en tennisspiller.

- Tennisspilleren kan gjøre en dobbeltfeil. Han har to server. Den første serven blir altfor løs og treffer nettet. Det er den ekspansive fasen med pengeinnsprøytning. Den andre serven blir for hard. Det var Ryggs deflasjonspolitikk. Det skjedde også i Norge på 1980-tallet, men i mindre skala. Først slapp en veldig mye opp, så strammet en kanskje vel mye inn.

Paripolitikken og bankkrisen på 1920-tallet får mye plass. Finanskrisene i 1848 og 1857 blir også svært godt dekket.

- Det kan belyse viktige forhold i tiden og hvordan banken agerte, sier Klovland.

- Kriser fungerer som en test for sentralbanken og det finansielle systemet, og ofte vil krise føre til endring. Derfor er kriser en veldig viktig inngangsport når vi studerer sentralbankens utvikling, kommenterer Øksendal.

Kriser og oppturer i 200 år

Som den kommende bokens tittel antyder, «The Monetary History of Norway 1816-2016», går forfatterne bredere ut enn å beskrive Norges Banks utvikling.

- Uten sammenlikning for øvrig, men Milton Friedman og Anna J. Schwartz skrev i 1963 storverket "A Monetary History of the United States 1867-1960" (1863). De begynner boken med følgende setning:

"This book is about the stock of money in the United States".

- I og for seg, sier Øksendal, er det dette vi også gjør. Vi studerer pengemengden og de institusjonene og faktorene som bidrar til monetær utvikling, over tid.

Øksendal har hovedansvar for perioden 1850-1914, en brytningstid der Norges Bank går fra å være en seddelbank, som primært har ansvar for at sedlene skal være konvertible i edelt metall, til å bli en sentralbank som sørger for at hele pengevesenet fungerer.

Klovland jobber spesielt med mellomkrigstiden. Direktør i Norges Bank Øyvind Eitrheim konsentrerer seg om den første historiske epoken før 1850.

Første sparebank i 1822

Etter at Norges Bank ble stiftet i 1816, var de første årene preget av oppbygging av en ny stat, en ny nasjonalbank og en ny pengeenhet.

I 1822 ble landets første sparebank stiftet: Christiania Sparebank. Etter at hovedstaden fikk sparebank, dukket det opp små banker i nesten alle norske kommuner, og gjennom hele 1800-tallet er publikum den store bulken av låntakere.

- På 1800-tallet var sparebankene svært heterogene. I byene ble idealet om å få de lavere klasser til å spare relativt raskt forlatt til fordel for allmenn bankvirksomhet. På bygdene kunne de være nærmest en sparering som møtte annenhver lørdag for å ta imot innskudd eller gi lån, sier Øksendal.

Forretningsbanker i Oslo og Bergen

Den første forretningsbanken kom ikke før Christiania Bank og Kredittkasse ble etablert i 1848. Noen år senere ble Bergens Privatbank stiftet, i 1855.

Det er først fra rundt 1899 og fram til første verdenskrig at bankene ble store låntakere i Norges Bank. Da var sparebankene godt etablert, og på bygdene utførte de sine normale banktransaksjoner.

- Ute i distriktene var sparebankene veldig lokalt baserte. En del av dem sprang ut fra gamle kommunale kornmagasiner, som gradvis ble avviklet. Denne utviklingen skjøt fart særlig fra 1840-tallet. Tidligere hadde mange kommuner kjøpt opp kornlagre i frykt for ikke å ha noe i reserve dersom landet mistet tilgang til korn, slik Ibsen beskriver det i "Terje Vigen", da landet var utsatt for kornblokade.

Ennå ikke bankenes bank

Ansvaret for sparebankene lå til Finansdepartementet. Norges Bank skulle sørge for at sedlene var innløselige i edelt metall, ikke for at sparebankene hadde likviditet.

Rundt 1890 fikk Norges Bank et bredere ansvar. Ni år senere ble Kristiania hardt rammet av en økonomisk krise. Med det såkalte Kristianiakrakket ble Norges Banks ansvar testet i praksis.

- Da ga Norges Bank for første gang likviditetsstøtte til banker i trøbbel. Målet var imidlertid ikke å redde banker, men å unngå et alvorlig sammenbrudd i pengevesenet.

Etter flere år med tilflytting, ekspansiv boligbygging og rundhåndete lån sprakk boblen i hovedstaden. Mange næringsdrivende gikk konkurs, og arbeidsledigheten økte kraftig. Norges Bank måtte gripe inn for å tilføre likviditet til kriserammede banker.

- Det var første gang Norges Bank massivt lånte ut til banker i krise. Det er mulig at redningspakkene til bankene i hovedstaden kan ses i sammenheng med at hovedkontoret til Norges Bank hadde blitt flyttet fra Trondheim til Kristiania to år tidligere, mener Øksendal.

Fra Trondheim til Kristiania

At NB fra starten ble plassert i trønderhovedstaden skyldes mer politisk hestehandel og regionpolitisk spill enn høyverdige overveielser, slik vi liker å tro, mener forskerne.

- Teorien om avstand til statsmakten er en vakker teori, og den stemmer overens med hvordan vi mener det burde ha vært, men vi har ikke så mye empiri for at det faktisk var slik. Det er nok en mer stilisert forståelse av historien, selv om Norge hadde erfart at kongen ikke hadde hatt god styr på pengene, sier Øksendal.

Landets første sentralbanksjef, farmasøyt og kjemiker Karl Gether Bomhoff, ble ansatt i 1893 og var med på flytting til hovedstaden, der nedgangstidene sto og ventet. Før den tid hadde bankens forretninger blitt styrt av deltidsdirektører, embetsmenn og næringsdrivende som utførte pliktene ved siden av sin vanlige jobb.

Seddeltrykking og håndverk

Arbeidet i Norges Bank var stort sett preget av praktiske vurderinger og rutiner knyttet til seddelhåndtering.

- Det bildet vi vi har av en sentralbank som en sterk kunnskapsorganisasjon med mange økonomer, begynner forsiktig på 1960-tallet, sier Øksendal.

- Finansdepartementet hadde et veldig sterkt grep på Norges Bank på 1950 -og 60-tallet. På denne tiden mente en rekke økonomer at man kunne legge ned sentralbanken og la den blir et ekspedisjonskontor i departementet. De var jo planøkonomer, og de mente at realøkonomien var det viktige, ikke pengevesenet, sier Klovland

- Dette var en tid der en tenkte i realressurstilgang som murstein, spiker og arbeidskraft, og når man planlegger med realressurser, er penger bare bokføring, skyter Øksendal inn.

- Økonomene i Finansdepartementet skulle bestemme og legger føringer, det var ikke opp til NB, kommenterer Klovland.

- Var den en maktkamp?

- Nei, fordi departementet hadde makten. Det gikk sammen med planøkonomsynet med sentralstyring.

Farlig politikk

Først i 1986 fikk NB kontroll over rentevåpenet, som styringsrenten er. Da fikk de mandat for hva de skulle bruke renten til.

- Du kan sammenlikne det med en militæravdeling som er fratatt våpen. De styrte valutareguleringen, men kunne ikke sette styringsrente uten godkjenning av regjeringen. Det er en veldig farlig politikk. Politikere vil alltid ha renten lavere enn den burde være, sier Klovland.

Ny teknologi gjorde både regionale nettverk og egen produksjon av sedler overflødig og fordyrende. De siste filialene ble lagt ned på åttitallet. Tidligere lå seddelproduksjonen i kjelleren i banken. Da var banken nærmest en industribedrift.

- Var du ansatt i Norges Bank i 1850, var du en seddelskriver, en som undertegner sedler. Hopper du 100 år fram i tid er du en seddeltrykker, og i dag ville du vært en samfunnsøkonom, for å sette det på spissen, sier Øksendal.

FAKTA

- "The Monetary History of Norway 1816-2016" kommer ut i forbindelse med Norges Banks 200-årsjubileum i 2016. Bokverket ser på utviklingen av det finansielle systemet og sentralbankens rolle i et historisk perspektiv.

- Boken er på engelsk og gis ut på et internasjonalt forlag. Den er skrevet av og for økonomer.

- Norges Bank gir i tillegg ut en bok på norsk om Norges Bank, skrevet av historikere, under ledelse av professor Einar Lie ved Universitetet i Oslo. Den vil fokusere mer på institusjonelle forhold og politisk-økonomiske problemstillinger.

- Jan Tore Klovland er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH. Han fikk nylig antatt en vitenskapelig artikkel om prishistorie i Norge i perioden 1777-1920 i tidsskriftet The European Review of Economic History, en artikkel som er en 'spin off' av dette prosjektet.

- Lars Fredrik Øksendal er for tiden ansatt som forsker i Norges Bank. Han har doktorgrad fra NHH og har mange internasjonale publikasjoner innenfor historisk monetær økonomi, spesielt fra gullstandardperioden før første verdenskrig.

Denne artikkelen ble første gang publisert i NHH Bulletin nr. 3/2014.

Les mer om Jan Tore Klovland

Norges Banks seddeltrykkeri, 1930. Arbeid med kobbertrykk på vått papir. Sedlene måtte henges til tørk.

Professor Jan Tore Klovland ved Institutt for samfunnsøkonomi og Lars Fredrik Øksendal, forsker i Norges Bank.

Foto: Helge Skodvin