Skriver fiskespråket

Ole K. Våge

- En internasjonal standardiseringskomité for fiskeri og havbruk kan bety nye markeder for både norske fiskeeksportører og underleverandører. Det hevder doktorgradsstipendiat Ole Kristian Våge, som er medlem av den nyoppstartede komiteen.

08.11.2007 - Morten Halvorsen


Komiteen er opprettet av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO etter initiativ fra Norge, som selv har gjennomført en slik standardisering med godt resultat.
Norsk initiativ
- Det har fungert bra i Norge, og det er utvilsomt viktig for næringen som helhet. Hvis standardene blir løftet på et globalt nivå, vil norske underleverandører kunne hevde seg langt sterkere på et globalt nivå, sier Våge, som er stipendiat ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon.

Standardiseringen er delt inn i tre arbeidsgrupper, hvor en gruppe skal jobbe med standardisering av teknologi, en annen skal jobbe med sporbarhet av fisken fra oppdrettsannlegg til fiskedisken, og en tredje skal jobbe med standardisering av parametere, som for eksempel på hvilken dybde vanntemperatur skal måles.

Språklige utfordringer
Så langt har 20 land meldt sin interesse for samarbeidet, og med ulike land med ulike språk blir språkforståelse og terminologi en viktig . Våge, som har mastergrad i Spansk fra universitetet i Bergen, skal først og fremst jobbe med språkterminologien som brukes i landene.

- Når man involverer mange forskjellige land, eksempelvis Canada og Thailand, blir det utfordringer både med språklig forståelse av begreper og ulike tradisjoner innen oppdrett. Min oppgave blir å sørge for at de involverte har lik forståelse av sentrale begrep. Her kommer fagterminologien inn, fordi den, i kraft av sin tradisjon, sin teori og sin metode har de nødvendige verktøyene for å møte disse utfordringene, sier Våge.

Kvalitetssikring i fokus
Uavhengig av om den skjer nasjonalt eller internasjonalt, er kvalitetssikring hovedformålet med standardiseringen. Dette medfører likevel en fare for at småskalaproduksjon i Asia og utviklingsland blir ekskludert av et strengt regelverk tilpasset høyteknologisk oppdrett.

- Det er åpenbart stor forskjell på høyteknologisk, norsk industriell lakseoppdrett og familiedrevet småskalaoppdrett på landsbygda i Asia. Utfordringen blir å lage kvalitetsstandarder som ikke ekskluderer disse. Norge kan være en premissleverandør for forståelse av kvalitet, men vi må huske at oppdrett av laks er forsvinnende lite på globalt nivå, sier Våge.

Utvider markedet
Eksport av norske havbruksprodukter har tradisjonelt hovedsakelig dreid seg om laks, men en slik spesialisering gjør norske eksportinntekter meget følsomme for sykdom og prisfall. Derfor øker Norge nå eksporten av andre arter, som for eksempel torsk og kveite.

- Dette medfører igjen at norske leverandører kan utvikle og produsere ny teknologi, og dersom denne teknologien standardiseres, utvides markedet fra å være nasjonalt til å bli globalt, sier Våge.


Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive