- Norge har veldig mye å tape

Nye geopolitiske risikofaktorer fører til at norsk næringsliv blir eksponert for langt større usikkerhet. - Folk er ikke klar over dette, sa NUPI-direktør Ulf Sverdrup, men risikoen er mye større enn den har vært.

13.11.2014 - Tekst: Sigrid Folkestad Foto: Siv Dolmen

Selv om Norge er i en økonomisk særstilling i verden, vil store geopolitiske risikofaktorer føre til at vi i langt større grad blir eksponert for usikkerhet.

NHH Summit

Spørsmålet er om Norge er tilpasningsdyktig og kan håndtere de globale endringene.

Dette var tema for NHH Summit, en konferanse for toppledere fra næringsliv og forvaltning. Professorene Øystein Thøgersen og Thore Johnsen har arrangert konferansene siden 2010, i samarbeid med NHH Executive. I år fikk de 40 deltakerne først presentert et dystert bilde av dagens potensielt store, internasjonale kriser og hva det kan ha å si for norsk økonomi og næringsliv.

Hva er de største risikofaktorene?

Første risikofaktor på listen til NUPI-direktør Ulf Sverdrup er president Vladimir Putin.

- Putin representerer en stor risiko globalt, og for Norges del kan han sørge for en mulig stopp i nordområdepolitikken, sa Sverdrup. Norge har ønsket et nærmere samarbeid med Russland, ikke minst om forvaltning av petroleum og fisk. Det kjølige forholdet mellom Russland og Europa kan få alvorlige konsekvenser for relasjonen til Norge, mener Sverdrup.

Ulf Sverdrup, direktør ved NUPI, tegnet et dystert bilde av verdens geopolitiske trusler.

Nasjonalstater og migrasjon

Det dårlige politiske klimaet mellom de store statslederne - særlig mellom Obama og Putin - har skjerpet trusselbildet. Vi snakker om kollaps av tillit mellom dem, mener Sverdrup.

Sammenbrudd av nasjonalstater, og den økte migrasjonen som følge av dette, er potensielt risikabelt.

- I et bredt belte fra Vest-Sahara til Afghanistan ser vi land i opprør og store befolkningsgrupper på flukt. De er unge, og de ønsker å emigrere til Europa.

Trøsten kan være, mener NUPI-direktøren, at geopolitikken har utviklet seg i positiv retning i det lange løp, og da i et 500-årsperspektiv.

Pareto

Administrerende direktør i Pareto Securities Ole Henrik Bjørge startet i Pareto i 1996, like etter han var ferdig utdannet ved NHH, og begynte da som obligasjonsmegler. I løpet av disse årene har Pareto Securities blitt et av landets største verdipapirforetak med virksomhet innen analyse, omsetning av aksjer og obligasjoner og selskapsrådgivning.

På Summit-konferansen var Bjørge invitert til å snakke om kredittmarkedet, og spesielt high yield (høyrenteobligasjoner), et marked som har vokst kraftig. I følge eksperter har Norden blitt det tredje største high yield-markedet i verden.

- Markedet her hjemme har utviklet seg fra å være typisk norsk til å bli et nordisk marked og etter hvert vokst til et mer internasjonalt marked der utenlandske utstedere bruker det norske kapitalmarkedet, sa Bjørge.

Ole Henrik Bjørge fra Pareto bidro under NHH Summit 2014.

Utenlandsk kapital

Før finanskrisen fantes det enkelte fremadstormende entreprenører som ville låne mest mulig, og mange av dem var spekulative selskaper som ville bestille nye rigger gjennom tegninger. Noen gikk til Asia, og det gikk galt med enkelte av dem. Noen kjøpte teknologi som viste seg ikke å fungere. Dersom et selskap gjør alle disse tingene, da går det riktig galt.

Hvorfor kommer utenlandske selskaper og henter utenlandsk kapitel i Norge? Det man får høre er at norske kapitalmarkedet er fleksibelt. Norsk high yield tilpasser seg selskapene, må ikke tilpasse seg obligasjonene. Det internasjonale markedet har rigid system med rating og lange prosesser, som gjør at det ikke passer så godt for veldig mange selskaper.

Norge blir oppfattet som fleksibelt markedet å gå til, samtidig som systemet ivaretar investors rolle. Det er svært viktig, mener Bjørge.

Enda et skremmebilde

- Vi har effektive låneavtaler. Norsk rett er hensiktsmessig når det gjelder lånedokumentasjon, noe som har mye å si for kostnadene, for de juridiske kostnadene ved å hente obligasjoner blir veldig, veldig store når man går med tykke lånedokumenter inn i det internasjonale lånemarkedet.

Pareto-toppen mener vi kan få noen utfordringer.

- Det er klart, at med fallende oljepris kan utviklingen i high yield-markedet bli dramatisk. Jeg har en oversikt som viser den siste utviklingen, sa Bjørge.

- Vel, hvis det er et skremmebilde, så har vi fått nok av det i dag, kommenterte professor Thore Johnsen på tampen av Bjørges presentasjon.

NHH-professor Thore Johnsen hadde kontroll på debatten om bank og markedsfinansiering.

Pareto-topp Ole Henrik Bjørge og styreproff Mai-Lill Ibsen lytter til Johnsen.

- Den fossile tidsalder går mot slutten. Jeg er ikke i tvil om at vi må omstille til fornybar, og jo senere det skjer, desto dyrere blir det, sa grunnlegger og konsernsjef av Umoe Jens Ulltveit-Moe. Utgavesjef i DN Terje Erikstad til venstre.

- Verden ser en større grad av konflikter og uforutsigbarhet, men Norge vil klare seg. Geopolitiske spenninger skaper også muligheter, sa Geir Westgaard, visepresident i Statoil.

Martin Sandbu, kommentator i Financial Times, ledet debatten om norsk oljeformue og handlingsregelen.

Oxford-professor Frederick van der Ploeg og NHH-professor Øystein Thøgersen i debatt om håndteringen av oljeformuen.