Inn på tunet og ut til folket

Nisjematen bør ha sin plass i hyllene på de døgnåpne bensinstasjonene langs de viktigste utfartsveiene på lik linje med Gildepølsene og Pizza Grandiosa, skriver Grete Rusten (UiB/SNF), Nina. M. Iversen og Leif. E. Hem (NHH) i Bergens Tidende 18. februar 2008.

18.02.2008 - Rusten, Iversen og Hem

Artikkelforfatterne har nylig utgitt boken «Våronn med nye muligheter». Ressurs- og opplevelsesbasert verdiskaping på vestlandsbygdene. Fagbokforlaget, Bergen.

For mange blir forbruk av nisjemat først og fremst noe man unner seg til helg og fest. En av de største utfordringene er å nå frem til disse forbrukerne. For eksempel hjelper det lite å ha en gårdsbutikk når den er stengt på de tider byfolket legger veien forbi bygden. Og dette kundepotensialet er ikke rent lite.

Det er over 379. 000 hytter i Norge. De aller fleste av disse befinner seg utenfor byområdene. Hyttefolket burde derfor representere et svært interessant marked for de lokale nisjemat produsentene. Mange nisjematprodusenter burde derfor ha en plass i hyllene i butikkene langs hovedveiene eller ved hyttegrendene. Da må også produktene være tilgjengelig i helger og ferier, inkludert kveldstid.

Sesongvariasjoner
Om omveien blir for stor, og skiltet om tilbudet for lite, blir det ikke mange kunder utover de lokale. Trolig bør nisjematen ha sin plass i fryseskapene på de døgnåpne bensinstasjonene langs de viktigste utfartsveiene på lik linje med Gildepølsene og Pizza Grandiosa.

Kundene må også akseptere at produkttilbudet vil variere fra sesong og med hva som finnes av lokale produsenter. Nisjevarehyller i større matvarebutikker kan også være en spennende markedskanal, men da må kjedene og kundene være villig til å akseptere at vareutvalget vil variere med sesong og hva som finnes lokalt. Særlig vil disse produktene være interessante når en handler inn til lørdagsmiddagen.

I flere år har aviser, ukeblad, fjernsyn og radio presentert spennende nisjematprodusenter, men ofte er informasjon om hvor du kan få tak i produktene utenom torgdager svært mangelfull. Hva med en tydelig adresse, forhandlerliste og enda bedre en webside? Brosjyremateriell som legges ut på turistkontorer og matvarebutikker kan også være gode tiltak.

Elektronisk salg
I våre dager er det slik at mange bestiller og betaler feriene sine via Internett. Flere og flere bestiller varer og tjenester via samme kanal. En rekke festivalarrangement som for eksempel Vossajazz og Førde Internasjonale Musikkfestival vil knapt nok kunne arrangeres uten elektronisk annonsering og bestillingssystemer. Internett er blitt en viktig informasjonskanal. Eksponering på nettet virker samtidig skjerpende for kvaliteten på en rekke produkter. Internett i kombinasjon med «dør-til-dør» budtjenester kan representere spennende distribusjonsmuligheter også for nisjematprodukter.

God og tilpasset design er nødvendig for distribusjon, spesielt i de tilfellene hvor produktet skal gå gjennom flere ledd. Det kan handle om å lage en «signatur» på emballasjen. Heimelaga plommesaft fra Måge Gårdsmat, Rakfisk fra Valdres eller Ost fra den Blinde Ku er tre av mange eksempler på akkurat det. Samtidig handler det om å samarbeide for å få større stemmekraft i markedet. Ellers risikerer en å forsvinne i et hav av tilbud som er langt mer tilgjengelig enn det de små virksomhetene kan makte på egen hånd.

Virksomhetene bør også henvende seg til flere kunde- eller brukergrupper om de vil oppnå tilstrekkelig omsetningsvolum og dermed akseptabel inntjening. På mange konferansefestmiddager bør mat fra regionen og kulturinnslag inngå som et spennende innslag i programmet.

Ikke bare til turister
Det er ikke bare snakk om å nå ut til turister. I forhold til næringslivet og offentlig sektor er det for eksempel mange som har oppdaget at det å satse på arbeidsmiljøskapende tiltak er svært viktig for å få engasjerte, ansvarsfulle og samarbeidsvillige kolleger.

Gode økonomiske tider gjør det dessuten mulig å bruke penger på bedriftsutflukter (blåturer), julebord og jubileer. Og hva med den oppvoksende slekt og deres forståelse av hva vår natur og kultur kan by på? Grønt i skulen hvor blant annet elever fra Matre skule i Masfjorden i Hordaland har tatt del i gårdsarbeid en gang i måneden gjennom et helt skoleår er en god måte å lære de om sammenhengen mellom matproduksjon, arbeidsinnsats og kulturlandskap.

Kanskje må vi i vår tid med store miljøutfordringer også tenke helt nytt og i større grad velge destinasjoner som ikke er tusenvis av kilometer unna. På den måten kan Geoturisme få en ny og langt mer bærekraftig betydning. Samtidig kan visse typer kortreist mat fra norske bygder vinne gehør i befolkningen på grunn av mindre transport og dermed lavere CO2-utslipp.

Tilgjengelighet og kvalitet

Kultur- og opplevelsesbaserte arrangementer basert på leveranser fra produsenter på bygdene krever tilgjengelighet og kvalitet i alle deler av opplevelsen, inkludert «reserveløsninger» om noe uforutsett skulle skje som for eksempel transportforsinkelser eller sykdom. For en del kunder vil nok en viss kontinuitet i tilbudet som foreligger, oppfattes som en trygghet som må være på plass hvis det skal være aktuelt å booke inn et arrangement litt frem i tid.

Med en viss kontinuitet i tilbudet vil det samtidig være mulig å gjenta et arrangementsopplegg for de bedriftene som kanskje ønsker å gjenta suksessen med andre deler av staben eller med kunder. Mange opplevelsesbedrifter blir svært små og får dermed problemer med å klare disse utfordringene på egen hånd. Mellomledd i form av meglere som på vegne av utøverne kan stå for en profesjonell kundehåndtering og utforming av produktpakker og standardisering av avtaler er ofte nødvendig om de skal klare å konkurrere i det profesjonelle markedet. Et slikt kontor bør derfor etableres på Vestlandet i nærheten av produsentene og kundene.

På tvers av næringer
Et nettverk bestående av et mangfoldig tilbud vil også lettere kunne organiseres og tilpasses den enkelte kundes behov. Slik samhandling skjer allerede til en viss grad innen enkeltbransjer, som for eksempel reiseliv og nisjematsatsing. Derimot kan ennå mye gjøres for få til bedre samarbeid på tvers av næringer og kulturfelt, tjenester og destinasjoner.

I dag opererer mange aktører isolert med det resultat at de til slutt gir opp fordi oppgavene blir for store og ikke står i stil med den inntjeningen de oppnår. Slike døgnfluer kan være ødeleggende for dem som vil jobbe med å bygge opp regionale merkevarer innenfor nisjeproduksjon fra bygdene på Vestlandet.