En A er ikke alltid en A

04.02.2008 - Professor Rolf Jens Brunstad og Professor Lars Mathiseen

Skjønnsmessig vurdering.Små skoler med lave inntakspoeng gir bedre karakter for samme prestasjon enn store studiemiljøer med høye inntakspoeng.

På årets forskningskonferanse i bedriftsøkonomiske emner (FIBE) presenterte professor Ole Gjølberg og førsteamanuensis Kolbjørn Christoffersen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) en sammenligning av opptakspoeng ved studiesteder i økonomi og administrasjon. Undersøkelsen viste enorme forskjeller i opptakspoeng, slik at selv de beste ved enkelte læresteder ikke kan måle seg med de svakeste ved andre.

Dette skyldes selvsagt at noen studiesteder er mer populære enn andre og dermed må avvise de dårligst kvalifiserte søkerne, mens andre studiesteder må ta til takke med de søkerne de får. Årsakene til forskjellene i popularitet vil vi la ligge.

Det store paradokset. Det som i første rekke opptar oss er det tilsynelatende paradoks som ligger i at til tross for betydelige forskjeller i opptakspoeng mellom de 25 institusjonene, er det ikke noen systematiske forskjeller i karakternivået. Skulle denne likheten i karakterer gi uttrykk for reell likhet i sluttkompetanse, måtte de betydelige forskjellene i startkompetanse målt ved inntakspoeng ha blitt visket ut gjennom tre års studier. Vi er enige med Gjølberg og Christoffersen, som finner dette mulig, men svært lite sannsynlig.

Vi kan imidlertid si mer enn det. I 2005 publiserte førsteamanuensis Jarle Møen og daværende studiesjef Martin Tjelta ved Norges Handelshøyskole (NHH) (Økonomisk Forum nr. 6, 2005) en analyse av sammenhengen mellom skolebakgrunn og faglig suksess ved NHH. Studien omfattet 529 studenter fra 23 andre høyskoler, som ble tatt opp direkte i NHHs daværende 2. avdeling.

Selv om det var en positiv sammenheng mellom karakternivå på opprinnelig studiested og prestasjonene på NHH, var det signifikante forskjeller mellom de forskjellige høyskolene. Det er svært godt samsvar mellom rangeringen av høyskolene målt ved studentenes prestasjoner ved NHH i Møen og Tjeltas studie og rangeringen av høyskolene etter gjennomsnittlig inntakspoeng i Gjølberg og Christoffersens undersøkelse.

Snille og strenge høyskoler.Dette er en klar indikasjon på at studiekompetanse ervervet ved forskjellige statlige høyskoler er forskjellig for studenter som har fått samme karakter, eller, sagt på en annen måte, noen høyskoler er snille og noen er strenge i forhold til en felles norm.

I tillegg fant Møen og Tjelta en klart signifikant sammenheng mellom disse studentenes prestasjoner ved NHH og størrelsen på den høyskolen de kom fra. Dette tolket Møen og Tjelta slik: «små, muligens svake, fagmiljøer, evt. miljøer med tett kontakt mellom forelesere og studenter, belønner studentenes prestasjoner mer generøst enn store, trolig sterke, fagmiljøer med større avstand mellom studenter og lærere».

Konklusjonen er etter vår oppfatning klar. Det er en illusjon å tro at en A, B eller C måler samme reelle prestasjon uavhengig av hvor karakteren er oppnådd. Forskjellene i høyskolenes bruk av karakterskalaen er systematisk relatert til kvaliteten på studentmassen og størrelsen på fagmiljøet. Små skoler med lave inntakspoeng gir bedre karakter for samme prestasjon enn store studiemiljøer med høye inntakspoeng.

Når høyskolenes bruk av karakterskalaen er systematisk forskjellig, vil opptak til masterstudier på grunnlag av karakterer bli feil og urettferdig ved læresteder som har begrenset opptak.

En løsning kan være en skjønnsmessig vurdering av studentenes prestasjoner etter hvilket studiested de kommer fra, eventuelt supplert med at det kreves at søkerne tar en standardisert test som GMAT (en test for økonomifag på masternivå), eller at det gjennomføres egne opptaksprøver.