Verdens største drosjeselskap eier ingen drosjer

En styrking av delingsøkonomien kan gi oss en grønnere økonomi, omstilling av næringslivet, og flere gründere som lykkes, skriver Tor W. Andreassen i Bergens Tidende 26. oktober.

28.10.2015 - Tor W. Andreassen

Finansminister Siv Jensens (Frp) statsbudsjett er ment å skape produktive og lønnsomme arbeidsplasser på kort og lang sikt. Regjeringen legger stor vekt på gründere i omstillingen av Norge, og foreslår å bruke til sammen 315 millioner neste år for å få frem gode gründere. Det er prisverdig. Men dessverre er det en satsing med høy risiko og lav avkastning - om vi skal tro Statistisk sentralbyrå (SSB).

Virker ikke

Ifølge SSB-rapport 2015/35 «Effect on firm performance of support from Innovation Norway» for perioden 2001 til 2012, finner de ikke noen endring i entreprenørenes dødsrate: 70 prosent av bedriftene dør i løpet av fem til ti år etter etablering. Det eneste positive er at slike bedrifter har høyere sysselsetting og omsetning før de avvikles.

Effekten av alle tiltak for å fremme gründere har med andre ord vært tilnærmet lik null. Nå er ikke flere vellykkede gründere alene tilstrekkelig til å omstille Norge til Norge 2.0. Vi må i tillegg lete etter andre mekanismer for å fremme en grønnere økonomi og næringsmessig omstilling.

Tjen penger på svinn

Delingsøkonomiens forretningsmodell og logikk er like kraftig som den er fascinerende enkel: Tilgang fremfor eierskap av underutnyttede attraktive eiendeler. Det som gjør delingsøkonomien interessant for omstilling av samfunn og næringsliv, er at den bidrar til en grønnere økonomi, fremskynder omstilling innen etablerte bransjer, samt at den gir innbyggerne anledning til å opptre som vellykkede gründere. La meg gi ett eksempel.

Både i Bergen og Oslo finnes Nabobil.no. Det er en ordning hvor private mennesker lar andre disponere sin bil mot betaling når de selv ikke bruker den. Mens kunder kan leie biler på times eller dagsbasis, kan potensielle utleiere tjene 50.000 kroner i året. Nabobil.no har i seg alt: Grønn økonomi, omstilling, og gründervirksomhet. Men la oss se på styrken i delingsøkonomien i et større bilde.

Grønnere økonomi

I dag bor majoriteten av jordens befolkning i byer. Da blir avstander mindre og plass mer verdifullt. For biler, som krever mye plass og er en vesentlig forurensningskilde, betyr dette at dersom flere går over til å leie en bil ved behov, vil totalt antall biler synke. Faktisk viser det seg at en godt utnyttet leiebil kan erstatte ni eiebiler.

Om man skalerer dette opp til bydeler og videre, kan man se de positive effektene dette har på køer, veiinvesteringer, og miljøet. I gjennomsnitt er en bil brukt av eieren i kun 30 prosent av sin levetid. Resten av tiden står den parkert. En leiebil kan tømme ni garasjer.

For bilprodusenter som lever av å fylle garasjer, vil en slik utvikling være skremmende. Men smarte bilprodusenter som BMW har sett denne trenden, og møtt den ved at kunder kan velge om de vil kjøpe en helt ny bil eller leie en tilsvarende på timebasis.

Om dette fungerer for biler, kan det også fungere for andre kategorier. I båthavnene ligger båter som knapt nok er i bruk i løpet av en sesong. Hvorfor ikke lage et leiemarked av private båter i alle kategorier? En godt utviklet delingsøkonomi vil gi bedre miljø og bedre ressursutnyttelse av jordens knappe ressurser. Bedre omstilling til en grønnere økonomi kan man knapt finne.

Rask vekst

De mest kjente er drosjedelingsselskapet Uber og hotellselskapet Airbnb som er verd henholdsvis 50 og 25 milliarder dollar. Felles for dem begge er at de ikke eier en eneste drosje eller hotell. Likevel er de verdens største drosje og hotellselskap.

Det er to ting som synes å gå igjen for disse nye bedriftene:

1. De eier nesten ikke fysiske eiendeler.

2. Selskapene har vunnet sin posisjon i etablerte og konkurranseintensive bransjer som for eksempel drosjer, hoteller, datalagring, og sosiale medier i løpet av kort tid.

Det siste forteller oss at nye forretningsmodeller kan skape verdier for kundene på en bedre måte enn det de gamle forretningsmodellene har gjort. Effekten er at de gamle modne selskapene må utvikle og omstille seg for å overleve. Delingsøkonomien har i seg en dynamikk som presser frem strukturendringer og innovasjoner innen etablerte bransjer på kort tid.

Tjente fire månedslønner

Som enkeltindivider er det to motiver for å engasjere seg i delingsøkonomien: Tjene penger og gjøre godt. Folk kan tjene penger ved å leie ut ting de eier. De kan også selge eiendeler som ikke lenger er i bruk. Ebay er et slikt sted. For dem som vil gjøre godt, er dette ofte motivert i altruisme, ønske om spenning i hverdagen eller miljømessige grunner. Tall fra USA forteller at 61 prosent av voksne som engasjerer seg i delingsøkonomien, gjør det for å tjene penger.

Hvor mye man tjener, vil variere med hva man kan tilby. Men en som engasjerer seg på mTurk, Airbnb eller Relay Rides, tjente i 2013 i gjennomsnitt 24.000, 76.000 og 25.000 kroner.

Under fotball-VM i Brasil tjente de som leide ut rom til gjester via Airbnb 24.000 kroner i løpet av de tre ukene som verdensmesterskapet pågikk. Det tilsvarte om lag fire månedslønner i Rio. For de aller fleste er det å engasjere seg i delingsøkonomien et godt bidrag til familieøkonomien. Delingsøkonomien har i seg en lønnsomhet som gjør at private mennesker vil engasjere seg som gründere og overleve med stor sannsynlighet.

Lag en app

Smarte bedriftsledere eller gründere vil se at nøkkelen til suksess i delingsøkonomien er å gjøre produkter om til tjenester. De må gjøre det enkelt for kjøper og selger å møtes trygt og raskt for å inngå en leieavtale. I praksis betyr det gjennom en app til smarttelefon.

Nabobil.no er bare ett eksempel på hvordan delingsøkonomien kan bidra til omstilling av Norge. Men best av alt: Delingsøkonomien er godt forankret blant den oppvoksende generasjon - de som skal ta over når deres eie-opptatte foreldre gir seg.

Bergen på topp

Carma er en av flere apper for samkjøring. Kun Austin og San Francisco slår bergenserne i bruken.

Ifølge Carmas egne logger er Bergen tredje best i verden på samkjøring. 20.000 turer og 2600 brukere er registrert i byen vår pr. april i år. Sammen har de kjørt over 260.000 kilometer.

19 av 20 passasjerseter er tomme i rushtiden. Ifølge Carma sitt regnestykke kan sjåfører tjene tusenvis av kroner på å fylle opp bilen. Med 12 kilometer hver vei til jobb, tre passasjerer i bilen hver vei, fem dager i uken, bidrar hver passasjer med ca. 20 kroner pr. tur. Sjåføren sitter igjen med ca. 17 kroner per tur, som gir ca. 2040 kroner måneden.

Samkjøringsappene som er tilgjengelig i Bergen nå er:

* Bravocar

* Flinc

* Gomore

* HentMeg

* Carma