Feil om formuesskatt

Det er større grunn til å bekymre seg for at formuesskatten hemmer børsnotering enn at den hemmer nyetablering, skriver professor Jarle Møen i Dagens Næringsliv 27. oktober.

28.10.2015 - Jarle Møen

Konsernsjef Øystein Moan i Visma drøfter i et innlegg i DN 22. oktober et prosjekt jeg har gjort sammen med masterstudentene Marte Finnevolden og Tiril Amalie Guldbrandsen.

Finnevolden og Guldbrandsen har undersøkt hvor mye formuesskatten belaster eierne av de bedriftene som kom med på DNs gaselleliste for 2013. De finner blant annet følgende:

* Nesten 60 prosent av eierne betalte ikke formuesskatt i 2012. 90 prosent av eierne betalte mindre enn 25.000 kroner i formuesskatt for sine eierandeler.

* For alle bedriftene under ett utgjorde formuesskatten 9,5 prosent av det utbetalte utbyttet. Dette viser at utbytte i det alt vesentlige tas ut for andre formål enn å betjene eiernes formuesskatt.

* Samlet formuesskatt utgjorde 3,4 prosent av samlet arbeidsgiveravgift.

* De som betalte mye formuesskatt, hadde solide bedrifter med gode finansielle nøkkeltall.

Moan mener at en slik beskrivende analyse er irrelevant for debatten om formuesskatten. «Problemet med formuesskatten finner vi ikke blant de bedriftene vi faktisk har, men i form av fravær av bedrifter vi gjerne skulle hatt», skriver han. Moan mener fraværet av eksportsuksesser utenom laks og olje kan tilskrives formuesskatten og peker særlig på fraværet av hurtigvoksende og store it-, biotek- og farmasibedrifter.

Siste ord om formuesskatten er neppe sagt, og Moan har rett i at det er vanskelig å etablere sikre sammenhenger mellom formuesskatt og nyetablering. Jeg vil heller ikke motsi at formuesskatten kan utgjøre en likviditetsbelastning for vekstselskaper når de skal hente ekstern kapital.

Spørsmålet er om dette problemet er så stort at alle bør slippe formuesskatt, og at vi i stedet skal ha et høyere nivå på andre skatter som også har uheldige effekter.

Det er påfallende at Moan må ty til et tenkt eksempel for å underbygge sitt poeng. Eksempelet hans er dessuten galt. Moan tenker seg et norsk oppstartsselskap som har kommet langt i utviklingen av en ny og effektiv kreftmedisin.

Selskapet gjør en emisjon og henter inn 100 millioner fra et amerikansk venturefond som får ti prosent av aksjene. Fondet har da priset selskapets «knowhow» til 900 millioner kroner, og verdien inklusive kapitalinnskuddet blir én milliard.

Moan hevder at de opprinnelige eierne - et legeteam - nå får en formuesskatt på ti millioner kroner årlig. Det er feil. Aksjer i unoterte selskaper skattlegges ikke ut fra den markedsverdien som følger av emisjonskursen.

Formuesverdien av unoterte selskaper baseres på skattemessig verdi av bokførte eiendeler minus gjeld. De viktigste eiendelene i oppstartsselskaper innenfor it-, biotek og farmasiselskaper er immaterielle eiendeler som patenter og knowhow. Den skattemessige verdien av slike eiendeler er null.

Hvis vi antar at legene i Moans eksempel er i formuesskatteposisjon, at selskapet ikke har netto gjeld og at kapitalinnskuddet fra venturefondet blir stående urørt på bok i selskapet, vil legeteamets ligningsverdi utgjøre 90 prosent av de 100 millionene som blir skutt inn. Med en skattesats på 0,85 prosent blir deres samlede formuesskatt knyttet til eierskapet da 765.000 kroner, ikke ti millioner. Med flere eiere og store underliggende verdier, vil dette neppe skape problemer.

Når kapitalinnskuddet fra venturefondet brukes til å utvikle selskapet, vil aksjenes ligningsverdi falle tilsvarende. Det er derfor sannsynlig at formuesskatten knyttet til kapitalinnskuddet vil forsvinne relativt raskt. Videre er det sannsynlig at denne type selskaper i utgangspunktet har netto gjeld. Mange gründere er dessuten ikke i formuesskatteposisjon, slik analysen til Finnevolden og Guldbrandsen viser.

For norske investorer gjør skattereglene det attraktivt å investere i unoterte selskaper. Det er spesielt attraktivt å investere i selskaper med store immaterielle verdier. Det er større grunn til å bekymre seg for at formuesskatten hemmer børsnotering enn at den hemmer nyetablering.