Hva gjør gull med grønne skoger?

Avskoging i tropiske områder står for opptil 12 prosent av menneskelige CO2-utslipp. Forskere ved NHH prøver å forstå hvordan økonomisk utvikling og avskoging henger sammen.

11.05.2015 - Tekst: Olav Slettebø

Torfinn Harding er en av forskerne bak det nye prosjektet «Tropical Deforestation and Economic Development», et samarbeid mellom NHH, Oxford og flere andre forskningsinstitusjoner.

Forskningsgruppen konsentrerer seg om Amazonas-regnskogen i Brasil, et område større enn Vest-Europa.

Avskogingen av Amazonas har medført store CO2-utslipp de siste 25 år, men Brasil har opplevd hurtig økonomisk vekst de senere årene og har redusert avskogingen betraktelig siden 2005.

Motstridende krefter

Harding har bakgrunn fra blant annet SSB og Oxford, og har siden 2014 vært førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH. Han mener en økonomisk innfallsvinkel er velegnet for å forstå avskoging, men påpeker at det ikke er åpenbart hvordan avskoging og økonomisk vekst er relatert.

- Tenk deg at en by i nærheten av regnskogen opplever vekst. Det kan bety at de som tidligere drev landbruk i skogsområder, får jobb i servicesektoren. Det taler for at god økonomisk utvikling kan redusere avskogingen. Men andre krefter trekker i motsatt retning.

For eksempel vil vekst gi høyere etterspørsel etter tømmerprodukter, mat og drivstoff, kunne øke hogsten, mener forskeren.

- Hvilken effekt som dominerer, er ikke et trivielt spørsmål, sier han.

Gransker oljeboring

Foreløpig er gruppen i gang med to prosjekter. Det førstehandler om hvor effektive myndighetenes reguleringer har vært. Reguleringene innebærer fredning av enorme områder, økt overvåkning og kontroll av regnskogen samt pengeoverføringsprogrammer, som kort fortalt betyr å betale landeiere for ikke å hogge skog.

- Vi ønsker å forstå hva tiltakene har betydd for avskogingen. Etter hvert kan vi også se på hvordan de har påvirket for eksempel velferdsnivået. Det er jo en kostnadsside ved dette også, sier Harding.

Det andre prosjektet handler om effekten av oljeleting i Amazonas. Her har Harding mange spørsmål han vil ha svar på.

- Mange oljebrønner ligger langs Amazonas-elva. Hvilken direkte effekt har det? Må det fjernes mye skog for å lete etter olje, eller klarer utbyggerne seg med å fjerne ganske små mengder? De indirekte effektene av oljeboring er også betydelige, sier Harding.

Biologisk ekspertise

Det er ikke bare fagøkonomer i forskningsgruppen. Med på laget har de blant annet biologen Liana Anderson fra Brasil, som jobber med «remote sensing». Kort fortalt handler det om hvordan en kan gjøre et satellittbilde om til data.

Harding mener det er avgjørende å ha med noen som kjenner dataene godt, og nevner et av spørsmålene som har kommet opp:

- Det er forskjell på den primære skogen, som absorberer mest CO2, og nyplantet skog, som fra et miljøperspektiv ikke er like attraktiv. Å skille mellom disse på et satellittfoto kan være krevende. For oss er det svært nyttig å ha med noen som virkelig forstår datakvaliteten, sier han.

Vekst og varme

Diskusjonen om global oppvarming har ofte blitt presentert som en avveining mellom det som er godt for vekst, og det som er godt for planeten. Underforstått: Det er vanskelig å få til begge deler.

Harding mener det ikke er opplagt at det er tilfelle.

- Som en illustrasjon kan man se på Brasil de siste ti årene. Landet har opplevd en økonomisk boom, men har også klart å redusere avskogingen veldig mye. De siste årene har veksten flatet ut, mens avskogingen er på vei opp. Dette beviser selvsagt ingenting, men det er en interessant observasjon. Vår jobb som økonomer er å finne ut hvordan ulike mekanismer påvirker avskogingen. Det er forsket mye på dette, men vi tror det er mye igjen å lære, sier Harding.

Les om prosjektet Deforestation and economic development

Denne saken har stått på trykk i NHH Bulletin 1/2015 (issuu)