Forbudets fristelse

Et forbud mot bensin og diesel bør ikke friste myndighetene, skriver Gunnar Ekseland i Dagens Næringsliv.

25.06.2015 - Gunnar S. Eskeland

Det sies at da Peter den store bygget St Petersburg, så forbød han stenarbeid («masonry») i resten av sitt mangslungne rike. Så gode murere kom seg til Peter, som fikk byen reist billig og raskt.

Det sier seg selv at forbud er ekspropriasjon, men når høyre- og venstreregjeringer tar hest og kjøretøy og god ungdom i krig, så er ikke lange konsekvenser så viktig. Tsaren, derimot, kunne kanskje tenkt på at investering i humankapital - i hvert fall i mureryrket - svekkes, at resten av landet svekkes, og kanskje statsmakten også, på sikt.

Forbudet mot alkohol i USA varte i 13 år, og falt ikke fordi avholdsmålet var svekket, men fordi konsekvensene av forbud som virkemiddel viste seg utålelige. Mafiaen er fremdeles sterk etter vitamininnsprøytingen.

I Norge blir forbud mot fossilbiler ekstra kostbart i forholdet mellom den offentlige makt og borgerne på miljøfeltet: Makten har jo nylig og helt frem til i dag brukt kraftige virkemidler til å omskape bilflåten i sitt miljøbilde. Nå skal denne kapitalen delvis eksproprieres gjennom ubrukelighetserklæringer.

Har speilet sprukket i regjeringskvartalet, så man ikke kan se seg selv?

Myndighetene i Norge nyter dyp alminnelig tillit, ikke minst i enighet om miljømål og raus beskatning. I tillegg til at det er fantastisk at denne tilliten med slik letthet settes i spill, så må man undres hvis myndighetene velger forbudslinjen: et virkemiddel som meg bekjent ikke anbefales av noen kompetent fagperson. Og knapt av mange andre heller.

Jeg tviler på at skaperen selv ville satt frem forbuden frukt om han fikk en sjanse til. Ihvertfall ikke én han hadde anbefalt.

Innlegget var på trykk i DN 25. juni