Bedre enn sitt rykte

Kronikk: Oppkjøpsfond tapper bedrifter for penger, hemmer innovasjon og skaper arbeidsledighet. Eller? Les kronikk fra førsteamanuensis Carsten Bienz.

19.01.2015 - Carsten Bienz

Sist høst kollapset Phones 4U, en av Storbritannias største forhandlere av mobiltelefoner. Financial Times la raskt skylden på eierne («Private equity, not the mobile, killed Phones 4U» FT, 21. september 2014).

Avisen påpekte at eierfondet tidligere i 2014 hadde hentet ut et ekstraordinært aksjeutbytte tilsvarende sin investering. Mer enn 5000 ansatte ble arbeidsledige.

Er dette et typisk eksempel på hvordan aktive eierfond, såkalte oppkjøpsfond, oppfører seg? Kan vi konkludere med at de tapper bedrifter for penger og skaper arbeidsløshet?

Forskning viser at denne oppfatningen ikke har rot i virkeligheten. Både i Frankrike og Sverige finner man at aktive eierfond slett ikke legger ned arbeidsplasser, slik mange tror at de gjør.

I Frankrike øker bedriftenes sysselsetting når de tas over av aktive eierfond, og den øker raskere enn i sammenlignbare bedrifter.

I Sverige er faren for arbeidsledighet gått ned i forhold til i tilsvarende bedrifter.

Generelt i Europa ser det ut til at slike oppkjøp er bra for bedriftene siden de øker tilgangen til nødvendig kapital og derfor styrker drift og investeringer.

En annen påstand er at aktive eierfond opptrer kortsiktig ved å la være å investere i innovasjon. En studie av patentvirksomheten til amerikanske bedrifter viser et annet bilde, nemlig at det ikke er noen reell forskjell mellom bedrifter eid av aktive eierfond og andre sammenlignbare bedrifter.

Samtidig som omfanget av patenter ikke endres, virker det som om patentvirksomheten blir mer fokusert.

Og til sist, påføres investorer i aktive eierfond en høyere risiko enn i «vanlige» bedrifter?

Dette spørsmålet er vanskeligere å besvare siden risiko avhenger av bedriftens gjeldsnivå. Ett argument for hvorfor aktive eierfond sjeldnere går konkurs enn andre bedrifter med tilsvarende gjeldsgrad er at eierne alltid kan velge å tilføre mer kapital til bedriften.

En fersk artikkel undersøker dette for amerikanske bedrifter og viser at det ikke er noen tydelig forskjell mellom bedrifter med tilsvarende gjeldsgrad.

Det ser også ut til at bedrifter med aktive eierfond har større sjanse til å klare seg, og at de bruker mindre tid på finansiell reorganisering etter en krise.

Ingen av forskningsresultatene støtter altså oppfatningen om at aktive eierfond generelt fører til større oppsigelser eller at de truer bedriftens eksistens ved å kutte ned på forskning og utvikling.

Så da står vi igjen med dette spørsmålet: Hvorfor mener mange likevel at aktive eierfond oppfører seg som grådige gribber?

Det er ikke så lett å gi et svar på det. En av årsakene er at vi oftest hører om de negative tilfellene, slik som Phones 4U i Storbritannia eller Carema-skandalen i Sverige. Svarene ovenfor gir en mer generell analyse av aktive eierfond, inkludert både de spesielt gode eller spesielt dårlige.

Legg også merke til betingelsesformen i utsagnene over. Alle resultatene ovenfor ble oppnådd ved å sammenligne tilsvarende bedrifter. Hvis vi mener at aktive eierfond foretar en nøye utvelgelse av bedriftene, er det ikke nok å sammenligne dem med bedrifter i samme bransje, og vi kan iallfall ikke bruke absolutte tall.

Dette kan gi et skjevt inntrykk, siden aktive eierfond foretar en spesiell utvelgelse av sine bedrifter. Bedrifter som er kjøpt av aktive eierfond kan ha fått økonomiske problemer, men dette kan faktisk ha vært årsaken til at bedriften ble kjøpt.

Vi vet jo ikke hvordan det ville gått med bedriften hvis ikke det aktive eierfondet var kommet på banen. Den kunne ha blomstret eller gått konkurs, men dette får vi aldri vite. Vi mangler en såkalt kontrafaktisk analyse.

Vi må finne bedrifter som er mest mulig like den bedriften vi vil se nærmere på, også når det gjelder lønnsomhet.

Konklusjonene basert på ekstreme enkelthendelser gir oss ingen generell innsikt.

Kronikken var på trykk i DN 17. januar.