Regnvær på 17. mai

Kronikk: Hvordan været blir 17. mai kan påvirke hvilket parti barna dine stemmer på senere i livet, skriver professor Alexander Cappelen i Dagens Næringsliv 23. april 2015.

24.04.2015 - Alexander Cappelen

Vi ser på 17. mai-feiringen som et uttrykk for kjærlighet til Norge og oppslutning om grunnloven. Men er 17. mai-feiringen, med barnetog, bunader og norske flagg, bare et uttrykk for disse holdningene, eller bidrar den også til å skape dem?

Mer generelt kan vi spørre om store parader og folkemøter kun uttrykker folks oppfatninger, eller om de også er med på å bestemme hvilke oppfatninger folk har.

Økonomene Andreas Madestam og David Yanagizawa-Drott har funnet en smart metode for å besvare dette vanskelige spørsmålet. De utnytter det faktum at antallet deltagere på utendørsarrangementer påvirkes av om det regner eller ikke.

Tilfeldig lokal variasjon i været vil derfor føre til tilfeldig variasjon i deltagelse. I artikkelen «Shaping the Nation: The Effect of Fourth of July on Political Preferences and Behavior in the United States», utnytter de denne typen naturlig eksperiment for å studere hvordan det å feire den amerikanske uavhengighetsdagen 4. juli påvirker politiske oppfatninger og stemmegivning.

Resultatene er slående. Ved å studere historiske data om nedbør 4. juli og ta hensyn til hvor i landet folk bor, finner de at sannsynligheten for at en person stemmer på det republikanske partiet, øker med antallet dager det var sol 4. juli i løpet av oppveksten.

Trolig er forklaringen på dette funnet at det å oppleve paraden og fyrverkeriet på uavhengighetsdagen gjør folk mer patriotiske, og at folk som identifiserer seg som patrioter er mer tilbøyelige til å stemme på det republikanske partiet.

Forfatterne benyttet samme metode for å studere om politiske protestmøter former politiske oppfatninger. I en artikkel publisert i Quarterly Journal of Economics ser de på effekten av folkemøtene som senere utviklet seg til Tea Party-bevegelsen i USA. De største møtene i bevegelsens tidlige fase var The Tax Day Rallies 15. april 2009.

Siden datoen for disse protestene var bestemt nasjonalt kan forskerne studere hvordan tilfeldig variasjon i deltagelse, som et resultat av regnvær, påvirket den lokale, politiske utviklingen i etterkant. De finner at protestene hadde stor effekt.

Stort oppmøte 15. april, som et resultat av solskinn, førte til at republikanerne fikk vesentlig større oppslutning i valg på kongressrepresentant året etter, sammenlignet hva oppslutningen ellers ville ha vært i samme distrikt.

Disse studiene viser at parader og folkemøter har politisk sprengkraft. De former våre politiske holdninger og kan påvirke partipreferanser.

For dem som deler møtenes politiske budskap er det bare å be til værgudene; regn er ille, solskinn øker oppslutningen. Mer generelt viser de at store begivenheter, som parader og protestmøter, har potensial for å være skjellsettende opplevelser med langt større betydning enn man skulle tro, gitt deres korte varighet.

For økonomifaget er denne typen studier også et uttrykk for at faget har åpnet enda en dør mot de spørsmål og innsikter som har vært assosiert med psykologifaget. Økonomer har tradisjonelt stilt spørsmålet om hvordan vi bør utforme våre institusjoner gitt folks preferanser: Nå tar vi i endelig inn over oss at institusjoner også påvirker våre preferanser.

Så hva vil skje hvis det regner 17. mai?

Kanskje er 17. mai-feiringen en av årsakene til den utbredte EU-skepsisen i Norge, og således burde regnvær mottas med hurrarop hos ja-siden.

Det er litt mer uklart hvordan 17.-mai feiringen påvirker partipreferanser i Norge - bør Solberg eller Støre håpe på regn om tre uker? Ingen har ennå utnyttet variasjon i været for å studere dette spørsmålet.

Basert på min erfaring fra en rekke 17. mai-feiringer i Bergen, er én ting i alle fall soleklart: Sol på nasjonaldagen betyr ikke at man blir mer tilbøyelig til å stemme konservativt. Hvis dét var tilfelle, ville Bergen vært en solid bastion for venstresiden.