Det innbilte klimaproblem

Kronikk: Fem gode grunner til at vi ikke bør bry oss om å bekjempe klimaendringene, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson i Bergens Tidende 20.10.14.

28.10.2014 - Kristin Risvand Mo

Fem gode grunner til at vi ikke bør bry oss om å bekjempe klimaendringene. Norsk klimapolitikk er et underlig fenomen. Man skal lete lenge etter noe som har mindre virkning, særlig i forhold til hva det koster.

Hvis verden har et klimaproblem, er det ikke noe som et enkelt og meget lite land kan løse på egen hånd.

Det er stor usikkerhet både om hvilke mekanismer som påvirker oppvarmingen vi nå ser, og stor usikkerhet om hva som kan og bør gjøres. Her er fem gode grunner til at vi i stedet for å forsøke å bekjempe klimaendringene bør konsentrere oss om hvordan vi kan tilpasse oss et varmere klima.

1. Klimaendringer gir økte avlinger

Noen steder kan det bli tørrere, og områder hvor vi nå dyrker hvete eller andre planter kan bli ubrukelige eller må brukes til å dyrke noe annet. På den annen side vil nye områder bli åpnet opp. Noen steder vil permafrosten forsvinne, andre steder vil vekstsesongen bli lengre og avlingene større. Man skal ikke lese mye i norsk historie for å oppdage at uår var en stadig tilbakevendende trussel; det var kaldt, det regnet og folk overlevde ikke fra den ene høst til den andre.

En moderat økning i utslipp av kulldioksid ville kunne øke avlingene av hvete og mais

Hva som blir sluttsummen av de positive og negative virkninger vet vi pent lite om. Men én ting vet vi: Økt kulldioksid i atmosfæren virker som gjødsel for plantene og øker avlingene. Dette erkjennes også fullt ut i Klimapanelets rapport. Den opplyser at en moderat økning i utslipp av kulldioksid ville kunne øke avlingene av hvete og mais i størrelsesordenen 10 prosent.

2. Teknologien gjør oss mer uavhengig av klima

Det meste av det vi gjør foregår innomhus under oppvarming eller nedkjøling. Vi blir stadig mindre avhengig av hvordan været er ute, og vår teknologi har gjort at våre husdyr kan fôres innomhus om vi trenger.

Mitt favoritteksempel er California. Hvilket flott sted å være! Men om vi var avhengig av naturen og vår muskelkraft alene, ville ikke California vært så gjevt. Ingenting vokser uten kunstig vanning og av ville, spiselige dyr er det lite. Vi ville sultet i hjel. Derfor var California nesten folketomt da europeerne kom dit; det er teknologi som har gjort den levelig.

3. Konsekvensen av tiltakene er verre enn konsekvensen av klimaendringer

En reduksjon av utslipp av klimagasser av den størrelsesorden Stern-rapporten og FNs klimapanel anbefaler er fullstendig uforenlig med vår sivilisasjon og levemåte. Utslippene fra landbruk og skogbruk alene er større enn det Stern-rapporten mener kunne tillates.

Dersom vi tar denne anbefalingen på alvor, ville det forvandle vår sivilisasjon og levemåte til det ugjenkjennelige

Dersom vi tar denne anbefalingen på alvor, ville det forvandle vår sivilisasjon og levemåte til det ugjenkjennelige og sette oss tilbake flere tiår. Når kuren er så pass dramatisk, må det være lov å spørre om den ikke er verre enn sykdommen.

Eksempelet med California er utmerket her også. Teknologien som har gjort området levelig forbruker svært mye energi og bidrar dermed til klimagassene i atmosfæren. Men gevinstene er åpenbart store, og ulempene små i forhold.

4. Klimatiltak kan hindre kampen mot fattigdom

I den grad global oppvarming er menneskeskapt, skyldes den konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren. For å stabilisere konsentrasjonen må utslippene ned på det nivå planeten kan absorbere. Stern-rapporten anslo at utslippene måtte ned med 80 % av hva de var i år 2000, og de har ikke minsket siden. En slik reduksjon vil bety kroken på døren for utvikling i verdens fattige og middels rike land.

Det er en sterk sammenheng mellom økonomisk vekst og vekst i bruk av energi, særlig i fattige og middels rike land. Siden to-tredjedeler eller mer av verdens befolkning lever i disse landene (og andelen er økende), er det svært begrenset hva verdens rike land kan gjøre for å gi plass til vekst i fattige land, selv om de gikk tiår tilbake i energiforbruk.

Dette vet antakelig også de politikere som har funnet det formålstjenlig å si seg bekymret for klimaet, og det er derfor det ikke skjer så mye annet enn symbolpolitikk når det kommer til stykket.

5. Norge vil tjene på global oppvarming

Noen land kommer til å vinne på global oppvarming, andre vil tape. Norge vil antakelig bli blant vinnerne med et noe mildere klima. Det blir mulighet for økte avlinger i landbruket og mer nedbør gir mer kraftproduksjon.

Dertil kommer at Norges økonomi er kritisk avhengig av utvinning av olje og gass. Hva som ville skje med oss hvis olje- og gassproduksjonen stilles i bero er aldeles innlysende. Det er definitivt ikke i Norges interesse å holde en høy profil i klimaspørsmålet.

Varmere klima er en mulighet
Konklusjonen blir derfor at klimaendringene ikke er noe vi bør bekymre oss for mye for. Å skulle kjempe mot dem vil ha usikker effekt og store negative konsekvenser. Vi bør heller konsentrere oss om å utnytte mulighetene et varmere klima gir.

Nordmenn tar gjerne mål av seg til å være best i verden. Det er utmerket, men det er neppe verdensrekord i naivitet de har i tankene.