Positiv regulering av NRK

Reguler gjerne hva NRK skal drive med, men ikke hva kanalen ikke skal drive med, skriver professorene Hans Jarle Kind og Øystein Foros i DN 24. november.

24.11.2014 - Hans Jarle Kind og Øystein Foros

Skal det legges begrensninger på hva NRK skal få lov til å drive med? Bør NRK holde seg unna det som kommersielle aktører kan tilby? Dette er aktuelle spørsmål når regjeringen skal revidere NRK-plakaten og dermed NRKs rolle.

I denne sammenheng må politikerne ta inn over seg at det er et viktig skille mellom å regulere hva NRK skal drive med og å regulere hva de ikke skal drive med. Denne distinksjonen er svært viktig i markeder som opplever store teknologiske og markedsmessige endringer, slik vi ser i mediemarkedet i dag.

En god illustrasjon på hvor viktig dette er, finner vi i telesektoren. Der hadde man tidligere et statsmonopol som fikk konkurranse; det var opplagt behov for å regulere Televerket. Samtidig måtte man være seg bevisst at dette var et marked med svært høy endringstakt.

På begynnelsen av 1990-tallet var Televerket et tregt og kundefiendtlig forvaltningsorgan. Under ledelse av Tormod Hermansen og Jon Fredrik Baksaas er det forvandlet til en internasjonal gigant. I dag har Telenor 180 millioner mobilkunder og en aksjeverdi på 253 milliarder.

Bare Statoil har en høyere verdi av norske selskaper. Telenor er en suksess nesten uavhengig av hvem de sammenlignes med. Da Baksaas inntok sjefsstolen i Telenor i 2002 var svenske Telia verdt det dobbelte av Telenor. I dag har Telenor en børsverdi som er betydelig høyere enn det fusjonerte TeliaSonera.

Ingen tvil om at Telenor-ledelsen gjorde en imponerende jobb. Det gjorde også politikerne, som ga Telenor tumleplass. Riktignok ble selskapet pålagt å tilby fasttelefoni til alle (såkalte USO-forpliktelser) og å gi nettilgang til aktører uten egen infrastruktur. Videre møtte de kostbare dekningskrav i mobilnettet.

Dette er imidlertid krav som spesifiserer hva Telenor skal gjøre, det legger ingen begrensninger på hvilke tjenester Telenor kan tilby eller hvilke teknologier de kan satse på. De fikk lov til å trenge inn i nye områder selv om det kunne skade faktiske og potensielle konkurrenter. Ikke minst fikk de lov til å gå inn i GSM-teknologien, selv om kommersielle aktører trippet etter å bygge GSM-mobilnett.

Det er vanskelig å se for seg Telenor som Norges største industrieventyr hvis myndighetene på begynnelsen av 90-tallet hadde nektet Televerket å konkurrere i dette markedet. Telenor (i samarbeid med Netcom) fikk også lov til å utvikle det som kan beskrives som første generasjon app-stores med forretningsmodellen for innholdsmeldinger på mobiltelefonen.

Modellen vakte stor internasjonal oppmerksomhet. Det var den gangen vi betalte 30-kroner for en ringelyd, eller 5 kroner for å få tekstmelding om at Rosenborg i 1996 hadde gått opp i 10-0 over Brann (scoring Mini etter 77 minutter).

Myndighetene må gjerne pålegge NRK krav om samiske sendinger, kringkastingsorkester, og distriktskontor. De bør imidlertid være varsomme med å begrense hva NRK kan gjøre. Noen har foreslått at NRK bør holde seg til lyd og bilde; ikke gå inn på tekst.

Journalistikken foregår i dag imidlertid på tekst, lyd, og bilde i TV 2 og VG så vel som i NRK. Som tidligere journalist i Dagbladet, Andreas Wiese, har påpekt, er alle mediehus i dag mangeartede blekkspruter hvor det gror ut både web-armer og TV-armer. Ingen vet hvor og hvordan journalistikken vil foregå i fremtiden. NRK må, i likhet med sine konkurrenter, få prøve seg frem.

Så kan det selvsagt skje at NRKs tilbud gjør livet vanskeligere for kommersielle aktører, men det er ikke nødvendigvis et samfunnsproblem at andre mediehus pådrar seg ekstra kostnader for å tilby enda bedre innhold grunnet hard kamp om seere, lyttere og lesere fra NRK.

Det kan imidlertid oppstå situasjoner hvor for eksempel NRKs distriktssendinger bidrar til å frembringe røde tall hos en lokalavis. Dette kan ha en negativ samfunnsøkonomisk effekt som et offentlig finansiert NRK bør ta innover seg. Gjør de ikke det, kan det skyldes uklare politiske signaler.

NRK skal være en samfunnsnyttig institusjon (økonomer vil si at de skal bidra til å øke velferden), og de må ta hensyn til positive og negative virkninger av sin virksomhet. Dette vil antagelig også være nyttig operativt i hverdagen hos NRK. Hvis de skaper destruktiv konkurranse mot lokalaviser gjennom NRK.no eller mot andre nyhetskanaler, må de endre sin adferd.

NRK må gis frihet, men frihet under ansvar og med klare forpliktelser både overfor konkurrenter og publikum.