Selvgjort er velgjort

Kunne du tenke deg en jobb uten sjef, å kunne bestemme når og hvor du arbeider, og med hvilke oppgaver? Dette kan du om du vil, og stadig flere vil akkurat det, skriver William Brochs-Haukedal i BT 11. mai.

12.05.2014 - William Brochs-Haukedal

Jeg sikter til livet som frilanser og personlig næringsdrivende. Det handler om å arbeide mot betaling uten å være ansatt hos andre enn seg selv. Noen arbeider slik på heltid, mens andre kombinerer fast ansettelse med frie engasjementer. Noen er registrert som firma, mens andre ikke er det.

Det er vanskelig å finne gode tall på hvor mange som arbeider selvstendig. Vi har ikke engang et godt ord for å beskrive dem, fordi det er så mange varianter og noen er vanskelig å plassere (om du har avtale med et vikarbyrå for eksempel - er du da ansatt eller «selvstendig»?).

Offentlige statistikker er i tillegg rettet inn mot enkelte smale kategorier. Den mest benyttede er «enkeltpersonforetak» (ENK). Ved utgangen av 2012 var det ca. 200.000 ENK i Norge, og i 2013 ble det registrert 34.000 nye. Men som nevnt er det mange løsninger, og registrering er bare nødvendig om det er flere enn fem ansatte. Derfor faller mange utenfor statistikkene.

Daniel Pink brukte allerede i 2001 samle­betegnelsen «Frie agenter» for å inkludere alle relevante kategorier. Det er uansett ganske sikkert at minst en tredel av den norske arbeidsstyrken arbeider selvstendig, men tallet er trolig enda større.

En indikasjon på omfanget av slikt arbeid er alle nettstedene som finnes for å hjelpe selvstendige med ulike oppgaver (frilansinfo.no, miniforetak.no m.fl.). En annen interessant utvikling er Finn.no sin nye tjeneste: «småjobber», hvor man kan kjøpe for eksempel hjelp til å montere IKEA-skap (for tiden verdsatt til kr 2000!). Her treffer man kvinner og menn som har tid og kompetanser, og som bruker disse ressursen til å tjene noen ekstra kroner.

Hva er det som motiverer så mange til å arbeide «solo»? Dette er svært sammensatt og kan tilbakeføres både til personlige og strukturelle forhold i samfunnet. Noen har valgt å arbeide selvstendig fordi faget legger slike føringer. Det er mange av dem: snekkere, taxisjåfører, fysioterapeuter, foredragsholdere, dansere, frisører og utallige andre.

Friheten nevnes imidlertid svært ofte av dem selv. Ansvarlighet og synlighet nevnes like ofte, i likhet med opplevd meningsfylt arbeid og livsstil. Atter andre ønsker å unngå maktspillet som virker uunngåelig i store organisasjoner. Studier fra andre land viser dessuten at slikt arbeid i snitt gir høyere lønn.

Vi skal ikke se bort fra at denne utviklingen vil spille en rolle i utviklingen av arbeidsmarkedet. Veksten på nye arbeidsplasser stopper opp over hele verden, og å lande en interessant fast jobb man kan leve av er for noen som å vinne i lotto.

Kanskje det vil rette seg med nye gunstige konjunkturer. Eller kanskje har rasjonalisering nå kommet dit hen at vi ikke lenger vil se særlig vekst i arbeidsplasser (det snakkes om at rike samfunn kan være i starten på en tid med for få arbeidsoppgaver til alle: «The end of jobs»). Produksjonsteknologi spiller en nøkkelrolle her.

Det er et tankekors at politikere fremdeles prioriterer store bedrifter, som nå nedbemanner over en lav sko. Samtidig er det vekst i mikrobedriftene til tross for svært få stimulanser. I tillegg er det godt kjent at de fleste arbeidsplassene skapes i små virksomheter. Men det er risikabelt for den enkelte å satse på bedriften Meg Selv. Svake trygderettigheter, høye faste kostnader, og tung administrasjon gjør dette til en ekstremsport.

Samtidig er det mange som må velge dette alternativet fordi de ikke finner en fast jobb, og andre velger det fordi de oppfatter fordelene som større enn ulempene. Det er på tide at samfunnet tar denne delen av arbeidslivet på alvor, og bidrar med de nødvendige mekanismene for å fjerne de største risikoelementene. Vi drar alle fordel av dette mangfoldet, og mange ønsker tilmed å delta selv.