Unntak for bøker?

Innlegg: Det er ingen god ide å gi bokbransjen særbehandling når det gjelder konkurranseregler, skriver professor Lars Sørgard i DN 5. februar.

05.02.2014 - Lars Sørgard

Den nye regjeringen har programfestet at bokloven skal skrinlegges. Men for øyeblikket er det høyst uklart hva som skjer når dagens bransjeavtale for bøker utløper om et knapt år.

Det er vel neppe en dristig spådom at vi i tiden fremover vil se en betydelig lobbyvirksomhet fra bokbransjen for å opprettholde særordninger for denne næringen.

De vil sannsynligvis fremme ulike forslag til hvordan de kan unntas fra konkurransereglene, alt fra egen forskrift som unntar denne næringen til at det gis et såkalt gruppefritak for bokbransjen.

Men det er minst to grunner til at en særordning ikke bør tillates.

Særordninger problematisk

For det første er det problematisk ut fra allmenne hensyn å gi særordninger i form av unntak fra konkurransereglene til en bestemt bransje.

Konkurransereglene er i utgangspunktet næringsnøytrale. Alle næringer skal ha like gode muligheter til å fremme et effektivitetsforsvar.

Å gi en næring unntak fra konkurransereglene gir selvsagt andre næringer forhåpninger om at også de kan få et slikt unntak, og stimulerer til lobbyvirksomhet.

I EU er det blitt færre særordninger for enkeltnæringer, for eksempel ved at både bilindustrien og maritim næring ikke lenger har samme spesialbehandling som de hadde tidligere.

I Norge avviste myndighetene for noen få år siden egne regler for ekspressbusser, der forslaget var at deres samarbeid ble unntatt fra konkurransereglene.

Å lage en unntaksregel for bokbransjen, enten det skjer i form av forskrift eller såkalt gruppefritak, vil reversere denne utviklingen.

Det er ikke vanskelig å finne næringer som mener at deres situasjon er helt spesiell. Et unntak fra konkurransereglene for bokbransjen gir forhåpninger om at andre næringer kan oppnå lignende unntak, og en står i fare for å uthule konkurransereglene.

Hvem blir i så fall den neste som banker på døren til næringsministeren?

Ikke behov

For det andre vil bransjens argumenter, dersom vi tar det på alvor, innebære at det ikke er behov for å lage en slik særordning. Bransjen selv hevder med styrke at dagens ordning med en fastprisavtale er til gunst for norske lesere.

Hvis dette er korrekt, burde det ikke være noe problem å opprettholde avtalen.

Grunnen er at konkurransereglene åpner for et effektivitetsforsvar, hvor bedrifter kan samarbeide såfremt de kan godtgjøre at det kommer forbrukerne til gode.

Det at Konkurransetilsynet er skeptiske til en bokbransjeavtale bør ikke skremme bransjen fra å stå på sitt krav, gitt at de tror på det de faktisk hevder.

Konkurransetilsynet vil uansett ikke være den som tar den endelige avgjørelsen, da saken i siste omgang vil bli avgjort av enten en domstol eller departementet (avhengig av hvordan saken føres) eventuelt av Esa eller EFTA-domstolen dersom Esa tar opp saken.

Hvis argumentene er så overbevisende som de selv hevder, bør de derfor ikke frykte en vurdering av fastprisavtalen opp mot konkurransereglene.

Har flere støtteordninger

Norske myndigheter har i en årrekke hatt en rekke spesielle støtteordninger rettet mot norsk bokbransje, blant annet innkjøpsordninger og stipend til forfattere.

Dette og andre tiltak gir store muligheter til å skreddersy støtten til denne næringen uten at en kommer i konflikt med konkurransereglene.

Slik direkte støtte gir mulighet for treffsikker virkemiddelbruk, for eksempel å støtte smale utgivelser og å støtte forfatterne snarere enn forlagene.

Så blir det opp til denne næringen å godtgjøre at de bør få anledning til å iverksette ytterligere tiltak, for eksempel fastprisordning, som kommer forbrukerne til gode.