Når du virkelig vil noe med jobben

Et brennende ønske om å endre noe på en arbeidsplass kan være frustrerende, fordi det er så mye naturlig treghet i organisasjoner, skriver professor William Brochs-Haukedal i BT 23. februar.

24.02.2014 - William Brochs-Haukedal

Om du vil noe meget sterkt, kan du være ganske sikker på at noen har andre ideer. Den vanligste fremgangsmåten er å argumentere for sitt syn og stole på at fornuften seirer. Dernest er det bare å arbeide hardt for saken og oppføre seg ordentlig, fordi «verden tross alt belønner den som fortjener det.»

En perfekt verden ville kanskje fungere slik, men den vi har er ikke sånn. Makt og politisk spill er en del av hverdagen både i og utenfor arbeidsplassen. Om du ønsker å skape resultater for deg selv og andre, må du forholde deg til dette.

Mange vil vel tenke at dette er kynisk, men «realistisk» er nok mer dekkende.

Og ikke bare det: I mange sammenhenger er bruk av makt oppfattet som legitimt. De fleste vil for eksempel nøle med å betale for en reparasjon før den er fullført.

Dette er bruk av makt fordi kunden har en ressurs som reparatøren ønsker (penger). Derfor kan kunden sikre seg ved å holde tilbake betalingen.

Bygger maktbaser

Et kjent eksempel fra arbeidslivet er at de ansatte truer med å stoppe ressursen «arbeids­innsats» (ved for eksempel streik) for å nå bestemte mål. Er dette eksempler på kynisme, eller realistiske tilpasninger?

Det viser seg uansett at det er vanskelig for mange av oss å søke og å bruke makt på arbeidsplassen. En viktig årsak til dette er at vi mennesker har en fundamental tro på at verden er rettferdig: Fornuften seirer, og snille og flinke får sin belønning.

I sosialpsykologien kalles dette for «rettferdig verden-hypotesen.» Dette er imidlertid bare en antakelse og stemmer bare av og til med virkeligheten. Tenk på toppledere som går fra fiasko til en enda bedre jobb.

Skal du få til noe av betydning må du nok innstille deg på hardt arbeid, men enda viktigere er innflytelse. Det får du gjennom å bygge maktbaser, og å bruke dem. Er du leder har du allerede betydelig innflytelse i kraft av stillingen: posisjonsmakt.

Den ellers vanligste maktbasen er tilgang til ressurser andre ønsker seg. Informasjon, nettverk og karisma er andre vanlige kilder til makt og innflytelse.

Alt dette (til og med karisma, men det må bli en senere artikkel) er det mulig å skaffe seg, og er egentlig en del av jobben om man vil påvirke.

Samle støttespillere

Vi nøler ikke bare med å bygge, men også å bruke makt. Dette er forståelig gitt antakelsen om en rettferdig verden. Men lurt er det ikke, fordi det å ha makt bringer med seg mange fordeler. Det sies at «bare babyer med skitne bleier ønsker forandring.»

Uansett vil selv fantastisk gode ideer bli møtt av motforestillinger og treghet. Gjennomføringsevnen i slike situasjoner blir dramatisk styrket om en er i stand til å tenke i politiske baner.

Det er for eksempel smart å starte med å samle støtte­spillere som har innflytelse. Dernest kan en analysere seg frem til dem som trolig er mest imot og forhandle med disse om en løsning.

Disse personene har gjerne noe tape på prosjektet ditt, og vil ønske en form for kompen­sasjon. Det kan være at de vil miste arbeidsoppgaver som de er glad i, og vil ønske seg noe som er like givende i stedet.

Maktmennesker lever lengre

Slike prosesser er ganske selvsagte, og de fleste nikker kanskje gjenkjennende. Men i praksis er det få som tar tiden og bryderiet med faktisk å handle på denne måten. Det er dette som ofte skiller mellom de som får ting til å skje og dem som gir opp.

Innflytelse er sjelden en erstatning for kompetanse og hardt arbeid, men kommer i tillegg.

Det er også plass til å nevne en bonus: Nylige studier viser at de med mest makt lever lenger enn andre, selv om det kontrolleres for ting som livsstil og trening! Årsaken ligger antagelig i opplevelsen av kontroll.

Det er ikke dumt å være flink, og det er hyggeligere å være snill enn det motsatte. Poenget er at om man vil noe så trengs det noe mer. Og da snakker vi ofte om makt.