Seriegründer og formuesskatten

Det er gode grunner til å avvikle "smutthullene" i skattesystemet, som investor Espen Fjogstad har benyttet seg av, skriver professor emeritus Terje Rein Hansen i DN 13. desember.

15.12.2014 - Terje Rein Hansen

I Dagens Næringsliv 8. desember har seriegründer Espen Fjogstad kritiske kommentarer til Scheelutvalgets forslag til skattereform. Han konkluderer at utvalgets forslag vil føre til kapitalflukt fra Norge.

Fjogstad gjør sine gründerinvesteringer og øvrige aksjeinvesteringer i hovedsak gjennom sitt investeringsselskap Synesi AS. Jeg har innhentet regnskapene for selskapet for årene 2010 -2013. Av selskapets regnskaper fremgår det at samlet overskudd før skatt i denne perioden var 50,6 millioner kroner.

Samlet skatt på selskapets hånd var 106.000 kroner. Skatteprosenten var følgelig 0,2 prosent. Selskapsskattesatsen i denne perioden var 28 prosent. Årsaken til den gunstige beskatningen av Synesi AS er at aksjeinntekter, aksjegevinster og aksjeutbytte, er fritatt for skatt. Denne gunstige skatteordningen for selskaper som Synesi AS er ikke foreslått endret i Scheelutvalgets forslag til skattereform.

Fjogstad har den vesentlige delen av sin formue i form av aksjer i Synesi AS. Hvis sammensetningen av balansen i Synesi AS er som i 2013, antar jeg at formuesreduksjonen av aksjene blir 20 prosent på grunn av Scheelutvalgets forslag til endrede verdsettelsesregler.

Isåfall reduseres formuesskatten med 20 prosent, gitt Scheelutvalgets forslag til formuesskattesats på én prosent. Hvis formuesskattesatsen reduseres fra én prosent til 0,8 prosent, alt annet ellers like, reduseres formuesskatten med 36 prosent.

Scheelutvalget foreslår å øke skatten på utbytte fra 27 prosent i 2014 til 41 prosent. For Fjogstad medfører 20 prosent formuesreduksjonen av aksjene og økt skatt på aksjeutbytte at nødvendig utbytte for å betale formuesskatten faller med én prosent og 21 prosent, dersom formuesskattesatsen er henholdsvis én prosent og 0,8 prosent.

Som det følger av det ovenstående er det ingen endring i inntektsbeskatningen av Fjogstads investeringsselskap og heller inngen endring i formuesskatten på aksjene i selskapet, dersom Scheelutvalgets forslag til skattereform gjennomføres.

Hvorfor er da Fjogstad så negativ til forslaget? Forklaringen er at Fjogstad har benyttet seg av to «smutthull» i dagens skattesystem, som utvalget ønsker å tette.

Synesi AS har kun en ansatt, nemlig Fjogstad. Fjogstad har i årene 2010-2013 tatt ut 601.160 kroner årlig i lønn, altså tilsammen kr 2,4 millioner. I tillegg har Fjogstad tatt ut et aksjeutbytte på 18 millioner kroner.

Dette utbytte er blitt beskattet med 28 prosent på Fjogstads hånd, altså med en vesentlig lavere sats enn skattesatsen for lønnsinntekt utover 601.160 kroner. I tillegg skulle selskapet ha betalt arbeidsgiveravgift dersom utbyttebeløpet hadde vært tatt ut som lønnsinntekt.

Scheelutvalget foreslår å øke skattesatsen på utbytte til 41 prosent for å tette dette «smutthullet».

Fjogstad har et lån på kr 13,9 millioner i Synesi AS. Rentesatsen på lånet er 2,25 prosent. Lån fra selskap til personlige aksjonærer er i noen land ikke tillatt og Scheelutvalget foreslår å stramme inn på reglene ved at slike lån ansees som utbytte. Derved tetter utvalget et «smutthull» i skattesystemet som i dag tillater personlige aksjonærer å unngå skatt på utbytte.

Jeg kan se gode grunner til å avvikle «smutthullene» i skattesystemet, som Fjogstad har benyttet seg av. Er man enig i det er ikke Fjogstads kritikk av Scheelutvalgets forslag til skattereform relevant.